Kronikk
Glem ikke førstehjelperen
Førstehjelpere som har vært i en hendelse med hjertestans eller bevisstløs pasient kan nå få oppfølging. Vi som jobber i helse, enten det er på AMK-sentraler eller ambulanse bør sørge for at tilbudet blir kjent og benyttes, skriver Sigbjørn Ljusnes.
KRONIKK: I Norge er vi så heldig å ha et godt utbygd helsevesen. Det finnes AMK som besvarer nødnummer (113), legevakt (116-117) som vil samhandle med AMK og ikke minst alle fantastiske førstehjelpere som er den som faktisk alarmerer medisinsk nødtelefon når noen blir akutt syke eller skadet.
Som ambulansearbeider har jeg mange ganger møtt disse førstehjelperen på stedet. Det kan være fordi noe har falt om med en alvorlig akutt hendelse. Eller det kan være en mindre alvorlig hendelse som et fall fra en stige. Ved en henvendelse til AMK (113) gjøres en vurdering ut i fra Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Her gis alle henvendelser en fargekode som vil utløse en respons ved å sende en ambulanse akutt (rød/kode 1), haster(gul/ kode 2) eller vanlig (grønn/kode 3) respons. (1) Dette vil også medføre at en eller flere helseressurser sendes til adressene for hendelsen.
Haster videre
Hvis vi ser for oss at hendelsen er en hjertestans på en tilfeldig dagligvarebutikk vil dette være utløst av en førstehjelper på stedet som oppdager og forstår at det er en akutt hendelse. Vedkommende vil ringe 113, som raskt vil identifisere at det er snakk om en alvorlig akutt hendelse og sende kanskje både ambulanse, legebil eller legehelikopter.
I påvente av at helseressurser kommer frem, står altså denne fantastiske førstehjelperen kanskje alene eller sammen med noen andre og utfører hjerte lunge redning etter instruksjon fra AMK. Kanskje har noen også hentet frem en hjertestarter som var registrert i hjertestarterregisteret på 113.no, og var derfor synlig for AMK sentralen.
Hvis vi nå ser for oss at helseressursene kommer raskt frem og vedkommende som falt om etter medisinsk behandling gjenvinner normal hjertefunksjon, transporteres pasienten raskt videre til egnet destinasjon. Ambulansen som var på stedet rydder opp og haster videre til et nytt oppdrag – slik er det faktisk i vår verden.
Står igjen alene
Så står du igjen der da, som en fantastisk førstehjelper som kanskje har bidratt til å redde et liv. Hvem tar en prat med deg? Hvorfor får du ikke vite hvordan det går med pasienten som falt om? (2)
I en doktorgrad publisert av Mathisen med flere (3) ble det avdekket at det å utføre hjerte lungeredning ble oppfattet som en akutt alvorlig hendelse som mange trengte å snakke litt om i etterkant. Hvem har egentlig ansvaret når vi er helt avhengig av at hvermannsen i gata tar ansvar når noen faller om med f eks hjertestans. Jeg tror både jeg og mange av mine kollegaer har kjent på det at vi må haste videre til neste oppdrag, uten å kunne ta oss tid til å ta en prat med deg som førstehjelper, selv om AMK gjør det de kan for å skjerme oss.
Tilbud på plass
Nå er det endelig et tilbud på plass, et nasjonalt tilbud for oppfølging av førstehjelpere som har vært i en hendelse med hjertestans eller bevisstløs pasient. Vi som jobber i helse, enten det er på AMK-sentraler eller ambulanse bør vel da ta vårt ansvar og sørge for at tilbudet blir kjent og kan benyttes, slik at våre fantastiske førstehjelpere som vi er helt avhengig av får den oppfølgingen de trenger – da er de bedre rustet til å være en livredder på nytt om uhellet skulle være ute.
Informasjon om tilbudet «Oppfølging av førstehjelpere» (4) bør derfor komme fra både AMK sentraler og ambulansetjenesten slik at de førstehjelperne vi er helt avhengig av får noe mer enn en klapp på skulderen.
Til slutt vil jeg bare si til våre førstehjelpere vil jeg bare si tusen takk for hjelpen – selv om vi ikke alltid har tid å stå igjen og ta en prat med dere. Vær aldri i tvil om at innsatsen nettopp du gjorde denne dagen var viktig.
