Nesten 200 personer ble forsøkt gjenopplivet selv om det var besluttet å ikke starte gjenopplivningsforsøk fra 2015 til 2019.Jørn Finsrud.
HLR til pasienter med «HLR minus»
Tall fra Norsk hjertestansregister for de fem årene 2015 til 2019, viste at nesten 200 personer ble forsøkt gjenopplivet selv om det var besluttet å ikke starte gjenopplivningsforsøk.
Tekst: Astrid K.V. Harring (ambulansearbeider, AMK-operatør og stipendiat), Ingvild B. Tjelmeland (leder Norsk hjertestansregister og stipendiat) og Jo Kramer-Johansen (overlege anestesi og professor II). Publisert av Jørn Finsrud.
De fleste slike hendelsene skjedde på helse- og omsorgsinstitusjoner. Vi anbefaler derfor at viktige beslutninger om behandlingsbegrensinger legges inn i kritisk informasjon i kjernejournal, slik at pasientens autonomi kan ivaretas, og slik at helsepersonell kan bidra til en verdig død heller enn meningsløs behandling i livets siste fase.
Vi hentet data fra Norsk hjertestansregister fra perioden 2015 til og med 2019. Vi inkluderte alle pasienter over 60 år som fikk hjertestans hjemme eller på helse- og omsorgsinstitusjon. Vi undersøkte om forhåndsbeslutning av behandlingsbegrensning («HLR minus») var årsaken til at ambulansen ikke startet gjenopplivning, eller at gjenopplivning ble avsluttet.
Av 8407 hjertestans fikk 198 (2,3 %) pasienter, som viste seg å ha «HLR minus», likevel HLR av tilstedeværende eller ambulansepersonell (Harring et al., 2022). To tredjedeler av disse hendelsene skjedde på helse- og omsorgsinstitusjoner (figur 1). I løpet av disse fem årene steg andelen pasienter med «HLR minus» som fikk HLR, fra 0,7 % til 1,3 % i hjemmet og fra 5,3 % til 13 % ved helse- og omsorgsinstitusjoner (figur 2).
Følg med på hva som skjer i prehospital akuttmedisin! Med Ambulanseforum pluss får du tilgang til alle Ambulanseforums artikler på nett.
Som abonnent vil du få tilgang til alle våre digitale seminarer, både direktesendingene og arkivet
