Kåring av beste abstracts på AmbulanseForum
– Mange var skeptiske

– Det har vært utrolig spennende å lese gjennom alle bidragene, sa konferansier Maren Ranhoff Hov fra scenen da vinnerne ble annonsert på første dag av AmbulanseForum 2024.

Blant de innsendte sammendragene var temaene alt fra cyanokit og postpartumblødninger til operativ ledelse og akutt svimmelhet. Det var både litteraturstudier, spørreskjemaer og kliniske studier.

LES OGSÅ

17 sammendrag levert til AmbulanseForum 2024- stem fram den du mener bør vinne

På dagsorden

– Vi har også sett at ambulansepersonellets opplevelser blir satt på dagsordenen. Hvordan de opplever å møte mennesker med psykiske lidelser, hvilke utfordringer de møter når de skal sende en bekymringsmelding til barnevernet, og hvordan det er å vurdere hjerneslag eller smerter hos barn. Forskningen som gjøres i prehospital tjeneste i Norge dekker dermed et svært bredt fagområde, berømmet Ranhoff Hov.

I utstillingen på konferansen var postere satt opp for såkalt poster walk, hvor man kunne lese abstracts sendt inn fra hele landet. Her var det representert alt fra bacheloroppgaver til førsteamanuensis-forskning.

På nettsiden til AmbulanseForum har det også vært avstemning om hvilket abstract som skulle vinne den prestisjetunge prisen på årets konferanse.

Publikumsprisen 

I år ble det delt ut både en publikumspris, basert på avstemningen, og en jurypris. Publikumsprisen ved årets AmbulanseForum gikk til Ida Anie Johnsen og Vilde Kjeldbakken Knapp, begge bachelorstudenter i paramedisin ved NTNU Gjøvik. Deres poster, Hvilke faktorer kan bidra til å skape gode forutsetninger for innsatsleder helses operative ledelse, vant prisen.

– Det ble interessant å utforske dette temaet fordi retningslinjene for innsatsledere varierer så mye fra helseforetak til helseforetak. Vi fant at felles situasjonsforståelse er en suksessfaktor for innsatsledelse, og kommunikasjon er et nøkkelfunn, Vilde Kjeldbakken Knapp til AmbulanseForum. Hun mener det er behov for mer forskning på nasjonalt nivå.

– Det betyr mye for oss å vinne denne prisen. Jeg ble nesten rørt til tårer. Vi har lagt mye arbeid i dette, sier Kjeldbakken Knapp, som i dag jobber på akuttmottak og legevaktsentral, både som sykepleier og paramedisiner i Orkdal.

Fagfellekomiteens pris 

AmbulanseForum nedsatte en fagfellekomité med representanter fra flere utdanningsinstitusjoner for paramedisin i Norge. Komiteen valgte en bachelorstudent som hadde deltatt i et større forskningsprosjekt. Tittelen på posteren var Utdannelse, kunnskap og erfaring innen håndtering av postpartumblødning hos prehospitalt personell. Prisen gikk til Laurits Dydensborg Hansen, bachelorstudent i paramedisin ved Høgskolen i Østfold, og hans veileder, professor Ann-Katrin Lynquist Leonardsen.

– Gjennom forskningen på postpartumblødninger har vi sett at opplæring i ekstern aortakompresjon kan bli et tema på fremtidige fagdager. Dette viser også verdien av å utdanne personell på dette området, og vi håper at kunnskapen som er presentert i posteren, vil komme mange ambulansetjenester til gode, sa Ranhoff Hov da prisen ble delt ut.

– Denne prisen betyr mye for meg. Prosessen har vært lang, men jeg gjorde det kanskje litt ekstra komplisert for meg selv, medgir Laurits Dydensborg Hansen.

– Men nå føles det verdt det, siden vi både fikk god karakter på oppgaven og denne prisen, sier en fornøyd vinner, som i dag jobber som paramedisiner i ambulansetjenesten på Koppang i Østerdalen.

Hansen forteller videre at de under studien hadde en anestesilege som snakket om temaet. Du kan lese innlevert abstract lenger ned i artikkelen.

– Da jeg var i praksis, oppdaget jeg at folk visste lite om dette temaet, og mange var skeptiske til det jeg hadde lært. Så jeg bestemte meg for å undersøke skepsisen og hvordan det faktisk står til i ambulanse-Norge på dette området, avslutter Dydensborg Hansen.

Under kan du lese abstracts fra de to vinnerne

Fagfellekomiteens pris

Utdannelse, kunnskap og erfaring innen håndtering av postpartumblødning hos prehospitalt personell

Utdannelse, kunnskap og erfaring innen håndtering av postpartum blødning hos prehospitalt personell

Kategori: Bacheloroppgave

Forfattere: Laurits Dydensborg Hansen, Student, Høgskolen I Østfold, Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, Professor, Høgskolen i Østfold.

Abstrakt

Introduksjon

Utdannelse, kunnskap og erfaring innen håndtering av postpartum blødning hos prehospitalt personell

Postpartum blødning (PPB) er en kritisk fødselskomplikasjon og ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) blant de fem hyppigste årsakene til tap av liv under fødsel. Ekstern aortakompresjon (EA) er et håndgrep som kan redusere PPB og kjøpe tid til å få blødningen under kontroll. Målet med denne studien var å undersøke ansatte i ambulansetjenestens utdanning/opplæring innen PPB og kunnskaper om håndtering av PPB, samt deres erfaringer med PPB og bruk av EA. I tillegg ble det undersøkt eventuelle forskjeller i hvordan PPB ble håndtert på tvers av helseforetak.

Metode

Studien hadde et tverrsnittsdesign, med bruk av et validert spørreskjema. Prehospitalt personell fra hele Norge ble invitert til å delta. Spørreskjemaet etterspurte utdanning/opplæring innen PPB, kunnskaper om PPB og EA, samt erfaringer med PPB og bruk av EA. Deskriptiv statistikk ble brukt til å analysere de kvantitative dataene, mens kvalitativ innholdsanalyse ble brukt til å analysere fritekstsvar.

Resultater

Totalt svarte 211 på spørreskjemaet, hvorav 55,5% menn. Deltagerne hadde i gjennomsnitt 10,3 års erfaring fra prehospitalt arbeid. Ca halvparten oppga å ha fått både undervisning og opplæring innen PBB, likevel oppga 95,7% at de hadde behov for mer undervisning/opplæring. På kunnskapsspørsmål om PPB og EA var det rundt halvparten som oppga riktig svar. Kun 21% av respondentene hadde erfaring med pasienter med PPB, og av disse hadde kun 3,8% benyttet EA. Bimanuell uteruskompresjon var metoden som ble hyppigst benyttet på tvers av helseforetakene (62,5%), mens 21% oppga EA som del av egen prosedyre.

Konklusjon

Til tross for at prehospitalt personell oppgir å ha fått undervisning, opplæring og trening i håndtering av PPB og EA, oppgir nesten alle å ha et behov for mer. Dette underbygges også av at halvparten svarer feil på kunnskapsspørsmål. Resultatene i denne studien viser til en nasjonal variasjon på tvers av helseforetak, som kan diskuteres om er hensiktsmessig.

Vinner av publikumsprisen

Hvilke faktorer kan bidra til å skape gode forutsetninger for innsatsleder helses operative ledelse?

Kategori: Bacheloroppgave

Forfattere:

Johnsen, Ida Annie, Paramedisinstudent, NTNU Gjøvik

Knapp, Vilde Kjellbakken, Sykepleier og paramedisinstudent, NTNU Gjøvik

Abstrakt

Bakgrunn

Som studenter har vi erfart at det er ulike retningslinjer for organiseringen av rollen som innsatsleder helse og varierende mengde opplæring. Vi har bemerket oss at innsatsledelse er organisert annerledes i politiet. Dette har vekket vår interesse for temaet, og ønsket derfor å tilegne ytterligere kunnskap innenfor fagområdet.

Hensikt

Bacheloroppgavens hensikt er å belyse den paramedisinske relevansen, og hva som kan skape gode forutsetninger for innsatsleder helses evne til operativ ledelse.

Metode

Oppgaven er skrevet som et litteraturstudium basert på strukturerte søk i databasene PubMed og Cinahl, og et manuelt søk. Det er inkludert ti studier med ulike innfallsvinkler, som danner grunnlaget for diskusjonen. Vi har benyttet pensumlitteratur fra bachelorutdanningen Paramedisin ved NTNU Gjøvik, og annen relevant litteratur for å belyse definert problemstilling.

Resultat

Hovedfunnene omhandler kategoriene beslutningstaking, felles situasjonsforståelse, opplæring/øvelser/erfaring og kommunikasjon. Hovedfunnene presenteres i tabeller og diskuteres videre. Studiene baseres på observasjoner, semistrukturerte intervju, spørreskjemaer, tall og statistikk, og gir et bredt spekter av informasjon.

Konklusjon

Felles situasjonsforståelse viser seg å være en suksessfaktor som effektiviserer oppdragsløsningen. Kommunikasjonen må være konkret og tydelig. Manglende opplæring er et gjennomgående funn, på nasjonalt og internasjonalt nivå. Behov for nasjonal forskning, og implementering av nasjonale retningslinjer og organisering av ILH.