Helse Sør-Øst
– Svar om legebilens eksistens provoserer
Bård Hoksrud (Frp) sendte skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsministeren om legebilens eksistens i Telemark. Han er lite fornøyd med svaret. Nå engasjerer flere politiske partier seg for leiebilens eksistens.
Hoksrud representerer Telemark, og er andre nestleder i Helse- og omsorgskomiteen. Han har engasjert seg i den mulige nedleggelsen av legebilen i Telemark. I et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol, spør han om ministeren mener det er akseptabelt at Sykehuset Telemark selv kan legge avvikle anestesilegebemannet legebil uten at det er gitt politiske signaler om dette.
Som følge av en krevende økonomisk situasjon vurderer ledelsen ved Sykehuset Telemark HF å kutte legebil-tilbudet. Sykehuset i Telemark HF fikk øremerket 5,1 millioner kroner over statsbudsjettet, da den ble etablert i 2019. Hoksrud poengterer overfor Kjerkol at dette ble gjort for å styrke den akuttmedisinske beredskapen i fylket. For inneværende års statsbudsjett har denne bevilgningen blitt lagt inn i basisbevilgningen til Sykehuset Telemark HF. Nå står tilbudet på spill. Legebilen i Telemark har gjennomført mer enn 3000 oppdrag.
– De mener behovet er så stort at tilbudet burde vært døgnbemannet, og at bare på intensivtransportene alene sparer de avdelinger i Sykehuset Telemark for store beløp. De opplever det derfor som paradoksalt at ledelsen vurderer å legge ned legebilen for å spare penger, skriver Hoksrud til ministeren.
– Gir like forutsetninger
I svaret skriver Ingvild Kjerkol at Helse- og omsorgsdepartementet har hentet innspill fra Helse Sør-Øst:
«Helse- og omsorgsdepartementet avviklet øremerket tilskudd til anestesibemannede legebiler i Mjøsområdet og Grenland i 2023. Helse Sør-Øst RHF valgte å videreføre den øremerkede tildelingen til Sykehuset Telemark HF og Sykehuset Innlandet HF i 2023.
Fra og med 2024 har Helse Sør-Øst RHF, som en planforutsetning i økonomisk langtidsplan 2024-2027, foreslått å fordele den tidligere øremerkede bevilgningen til helseforetakene etter den regionale inntektsmodellens behovsandeler for prehospitale tjenester. Dette vil gi alle helseforetakene like forutsetninger for å etablere anestesibemannet legebil».
Videre skriver Helse Sør-Øst RHF at Sykehuset Telemark HF har ansvar for egne pasienter, og at dette også gjelder de som trenger pasientreiser, ambulansetjenester og anestesilege-bemannet enhet.
«Helse Sør-Øst RHF har full tillit til at Sykehuset Telemark HF prioriterer sin samlede bevilgning for å sikre gode og likeverdige helsetjenester til befolkningen i Telemark.», skriver Helse Sør-Øst RHF.
Risikovurderinger
Også Sykehuset Telemark HF har svart i innspillet til Helse- og omsorgsdepartementet. De svarer at på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i helseforetaket er det behov for å utfordre store deler av virksomheten til å se på muligheter for å prioritere og effektivisere tjenestetilbudet. De skriver også at de er i en foreløpig innledende fase, hvor det er lagt frem ulike forslag til vurdering.
– Det har foreløpig ikke vært noen realitetsbehandling av forslaget i sykehusledelsen, men de er kjent med at nedlegging av anestesibemannet legebil står på en liste over mulige tilpasninger av driften. Før det gjøres en reell vurdering av tiltaket, må det gjøres risikovurderinger og beregning av økonomisk effekt. Dette er foreløpig ikke gjennomført, svarer Sykehuset Telemark HF.
Helse Sør-Øst RHF blir i 2023 tildelt om lag 95 milliarder kroner i driftsbevilgninger over statsbudsjettet og må fordele midler innenfor sin region etter behov og lokale forhold.I 2019 ble det bevilget øremerket tilskudd på 10,2 mill. kroner til å etablere anestesibemannet legebil i Mjøsområdet og i Grenlandsområdet. Det øremerkede tilskuddet ble videreført fram til 2022. Fra 2023 ble derfor det øremerkede tilskuddet flyttet til basisbevilgningen sammen med en rekke andre øremerkede tilskudd.
– Tar ikke historikken innover seg
– Jeg er ikke veldig fornøyd med dette svaret. Det som provoserer meg er at statsråden ikke tar historikken innover seg. Det er en grunn til at legebilen kom i 2019. Det handlet om at det var underdekning på luftambulanse i Telemark, da vi egentlig var en hvit flekk på kartet. Derfor kom dette som en avlastning. Så har vi sett at bilen har vært en utrolig stor ressurs, og den har vært raskere enn luftambulansen fra Arendal. Dette er en ekstraressurser som gir enda bedre akutthjelp. Derfor provoserer det meg vanvittig at sykehusledelsen i det hele tatt vurderer legebilen som et av innsparingsforslagene. Det provoserer meg at Helse Sør-Øst tar de pengene og fordeler til andre sykehus, sier Hoksrud.
I ettertid har flere partier engasjert seg for legebilen i Telemark. Tobias Drevland Lund i Rødt sier til NRK i dag at han vil være med på å legge press på Regjeringen. Det samme sier høyrepolitiker Mahmoud Fahramand. Lene Vågslid som representerer Telemark Arbeiderapari på Stortinget sier også at de nå vil stå sammen for å kjempe om bedre økonomi for sykehuset.
– Jeg har formidlet min bekymring, til både helseminsteren og Helse- og omsorgsdepartementet, sier Vågslid til NRK. Stortingspolitiker Åslaug Sem-Jacobsen som representerer Senterpartiet sier til NRK at pengene må gå direkte tilbake til Sykehuset Telemark, og at hun er klar for å jobbe sammen med Telemarksbenken for å de til å forstå hvor viktig det er at legebilen forblir i Telemark.
