Fagforbundet

Amarok ambulanse i Vesterålen.

Sjekk hvor lang tid ambulansen bruker i din kommune

Tiden det tar fra du ringer nødnummeret til ambulansen kommer kan variere fra under 10 minutter til over en halvtime i landets kommuner. Her får du oversikten.

Publisert Sist oppdatert

I desember slapp Helsedirektoratet tallene for hvor lang tid ambulansene brukte i alle landets kommuner i 2020.

Tallene viser mediantiden for alle akutte oppdrag, fra AMK-sentralen mottar telefonen, til ambulansebilen er på hendelsesstedet. På fagspråket brukes kode rød. Da haster det og hvert sekund teller.

Fagbladet har samlet sammen responstid-dataene til en oversikt alle Norges kommuner, som kan finnes her.

Første gang tallene publiseres

Det er første gang direktoratet publiserer denne typen tall for bilambulansen. Tidsbruk for båt- eller luftambulanse er altså ikke tatt med.

Medianen er ganske lik det mer kjente gjennomsnittet, men istedenfor en snittverdi er medianen den midterste verdien.

Dermed vil ikke veldig høye eller veldig lave tall i den ene eller andre enden trekke tallet kraftig opp eller ned.

Helsedirektoratet mener dette gir best representativitet i små kommuner med få oppdrag. Ikke alle er enig at dette er den beste metoden, les mer lenger ned i saken.

I kartet under kan du finne mediantiden for de enkelte kommunene. Trykk på eller legg musepekeren over hver enkelt kommune for å få mer informasjon.

Helsedirektoratet definerer områder med færre enn 10.000 innbyggere som grisgrendte strøk.

Flest grisgrendte kommuner

I akutte oppdrag kan det være snakk om tilfeller som hjertestans, hjerneslag eller alvorlige traumer, altså skader.

Da vil hvert minutt i verste fall kunne føre til tap av leveår, redusert funksjon eller lidelse for pasienten, står det på Helsedirektoratets sider.

For eksempel vil sannsynligheten for å overleve reduseres med 10 prosent for hvert minutt som går fra en person får plutselig hjertestans til defibrillering, altså elektriske støt for å normalisere hjerterytmen.

I Norge var det rundt 147.000 akutte hendelser hvor det ble sendt ambulansebil i 2020. Rundt 62.000 var i grisgrendte strøk, mens flesteparten var i tettbygde strøk, nær 85.000.

Men, det er bare 70 kommuner som har tettbygde strøk etter Helsedirektoratets definisjon.

– Alle skal ha rett på lik hjelp

Kurt Rønning hos Fagforbundet er redd for at sentralisering av ambulansetjenesten øker forskjellene i beredskapen landet over.

– Det vil alltid være forskjellig responstid i byen og i distriktet.

Men tjenesten må bygges slik at alle skal ha lik rett på hjelp. Det må være utgangspunktet, at det ikke skal være noen forskjell på hvor du bor, sier Rønning.

At det er demografiske og geografiske forskjeller i et langstrakt land, gjør at man må finne det riktige nivået ulike steder.

Han legger til at i distriktene med lang avstand, starter en tilpasset behandling i større grad i ambulansen, før den når fram til sykehuset.

Les saken og finn oversikten på Fagbladets sine nettsider.

Powered by Labrador CMS