Fagforbundet
Er vi på vei mot en helsetjeneste som skaper akutt utrygghet?
Helseforetaka, med ansvar for spesialisthelsetjenesten, og kommunene som har legevakt ansvar krangler om hvem som har ansvaret for en forsvarlig akuttberedskap rundt om i kommunene.
Fra Fagforbundets bilag nr. 1 i Ambulanseforum 2019
Kommunene og helseforetaka krangler om hvem som har ansvar for en forsvarlig akuttberedskap.
Det er Akuttmedisinforskriften fra 2015 som omhandler krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. som er bakgrunnen for denne utviklinga.
Legevakttjenesten i kommunene sentraliseres uten dialog med spesialisthelsetjenesten i helseforetaka. Det fører til at legevakter ikke ivaretar sin utrykningsplikt ovenfor sin egen kommune, men sentraliseres på grunn av rekrutterings-vansker og økonomi.
Må bli et forpliktende samarbeid
Transport av pasienter til sentraliserte legevakter for avklaring påvirker i stor grad akuttberedskapen i lokalsamfunnet.
Tidsfaktoren er en kritisk faktor for flere pasientgrupper, blant annet hjerte- karsykdommer, hjerneslag og akutt forgiftning. Riktig hjelp til rett tid er viktig for de som blir syk, uavhengig av hvor de bor.
Samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og helseforetaket er alt i dag formalisert i samhandlingsavtalen, men krangling om ansvar og økonomi overskygger det som skal være til beste for pasientene.
Samarbeid om framtidige helsetilbud må bli forpliktende for begge parter, staten gjennom helseforetaka og kommunene gjennom legevaktsordningen.
Store reformer og store endringer gir ulikhet
Lokalisering av legevakt og ambulansestasjoner må sees i sammenheng med kommunesammenslåing, ny sykehus-struktur, endringer i funksjonsfordeling og helsetjenester.
Infrastruktur er i endring med nye veiprosjekt og fjordkryssinger, samtidig som det er utfordringer med økt og endret befolkning med flere eldre, spesielt i distriktene med lengst reisevei.
Krav til trygghet, kvalitet og innhold i helsetjenesten, også i distriktene gir, sammen med nevnte endringer, et økt press på det akuttmedisinske tilbudet.
I mangel av tilgjengelige leger i kommunene blir pasienter som henvender seg til den kommunale legevakten ofte overlatt til ambulansetjenesten, i verste fall til seg selv.
Dette igjen fører til feil bruk av ambulanseressurser. Pasienter som bør eller må innom lokal legevakt passerer gjerne et sykehus.
Det gjør transporten lengre både i tid og kilometer. Fagforbundet mener at samlokalisering av ambulansestasjoner og legevakter der det gir synergieffekt er en god tanke.
Lokalisering av ambulansestasjoner som kompenserende tiltak der dette er nødvendig for å sikre beredskapen, må bygge på samarbeid og økonomiske avklaringer mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
En slik avtale må inneholde klare formuleringer på hvert enkelt ansvarsområde.
Finne gode lokale løsninger
Mange kommuner slår sammen kompetansen til ambulansetjenesten, hjemmesykepleien, legene og samordner dette med døgnåpen legevakt der det er mulig og effektivt.
Da når vi målet om å få kompetent personell ut til pasienten, og har mulighet til å få pasienten raskest mulig til endelig behandlingssted.
I de fleste akutte situasjoner er dette avgjørende for det endelige utfallet for pasienten. Det gir trygghet til folk– og det er god samfunnsøkonomi.
Fagforbundet mener vi må beholde og bygge videre på den akuttmedisinske kompetansen og beredskapen som ansatte i bil-ambulansetjenesten gjennom flere år har bygd opp i distriktene.
Det er en kompetanse som bare blir bedre og bedre og mer avansert. Det gjør at vi får mest ut av ressursene og kompetansen til de ansatte – og det gir god trygghet for dem som bor utenfor sentrale strøk.
