Du puster for fort
#34 Stille drukning - slik behandler du druknede
– Har vi et reflektert nok forhold til hva som er hypoterm hjertestans? Ved drukning kan vi ha en pasient med cerebral nevroproteksjon, og da skal vi gjøre litt andre ting enn ved vanlig drukning og vanlig hjertestans, sier Halvard Stave.
Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.
Sesong 1 – artikler og lenker på Ambulanseforum her
Sesong 2 – artikler og lenker på Ambulanseforum
Hør:#34 Drukningsprosessen og prehospital behandling (Spotify)
Drukningsprosessen og prehospital behandling - Halvard Stave from Du puster for fort on Vimeo.
Stave er seksjonsleder og anestesilege ved Luftambulansavdelingen til Oslo universitetssykehus (OUS). Vi er fremdeles på drukningsseminar i regi av OUS.
I forrige uke fikk Du puster for forts lyttere høre om hvordan man ser at noen drukner. Nå forteller Hallvard Stave om hvordan man behandler druknede.
Se et eksempel på stille drukning her, hvor minuttene virker uendelige ...
– Videoene fra drukningsulykker viser at det tar tid før man drukner. 40 til 180 sekunder er vanlig, forteller Halvard Stave.
Han spør om tørrdrukning finnes.
I 99 prosent av drukningstilfellene finner man vann i lungene. Gjennomsnittlig 2 ml. per kilo kroppsvekt. Nesten alle aspirerer og har vann i lungene.
– Graden av vann er forskjellig. Men hos de fleste vi henter prehospitalt så velter vann ut, sier Stave.
Hvordan skjer drukning?
Stave beskriver det på følgende måte blant annet basert på Spillman sitt materiale fra Rio de Janeiro: Vi havner under vannet, submersjon. Så vil de fleste holde pusten.
Så vil man ha en gasping (ufrivillig inntrekk), og vil etter hvert aspirere. Vann kommer ned til stemmespalten og vi får vi en larynksspasme. Så vil vi svelge vann aktivt eller passivt, deretter får vi asfyksi.
– Sufaktant blir hvisket ut, vi får ikke tatt opp oksygen eller utvekslet CO2, og så mister vi bevisstheten. Først blir vi takykarde, så blir vi bradykarde, deretter går vi i PEA og til slutt i asystole. Da dør pasienten. Dette er drukningsprosessen beskrevet fysiologisk underveis.
Cut off ved gjenoppliving
Tid under vann er relevant prehospitalt. Skal man forsøke å gjenopplive pasienten eller ikke? Det er forskjellig i verden hvordan man forholder seg til tidene. ERC-guidelines (European Resuscitation Council) ved hjertestans sier ikke noe om dette.
– I USA sier man at hvis pasienten har vært under vann 60 minutter, uavhengig av vanntemperatur, så er det fånyttes med resuscitering. I Norge sier vi at er vannet over 6 grader, så kan vi resuscitere etter 30 minutter, under 6 grader så strekker vi det til 90 minutter.
I Storbritannia er det 90 minutter uansett og Sør-Amerika strekker det til 60.
– Hvorfor er disse cut-offene med tid forskjellige? En varm drukning er som en kvelning. Ved en kald drukning - om vi er kalde før vi får sirkulasjonsstans - da kan hjernen overleve ganske lenge.
Kalddruknet eller varmdruknet?
Hør mer på podkasten om hvordan man behandler drukningspasienten med oksygen, peep, cpap, hypotermi, hvordan kjernetemperaturen kan være forskjellig fra øsofagal eller rektal temperatur, og hvorfor pasienten får sekundært lungeødem.
Hvordan behandler vi en kalddruknet eller varmdruknet pasient, og hvor leverer vi en slik pasient?
– Livreddere har mange «walk in pasienter» prehospitalt. De føler seg bra, men man skal lytte på lungene deres. Har de normal lungeauskultasjon så kan de dimmitere. Ved unormal lungelyd skal de ha oksygen, peep og de skal innlegges. De må tas inn til observasjon.
Vil du høre mer?
Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.
