Kronikk
Leger rykker sjeldnere ut når alvorlige ulykker rammer kvinner
Legevaktleger i Norge var involvert ved nær fire av ti tilfeller der en pasient ble alvorlig skadd, og lege rykket ut ved 15 prosent av totalt 4343 alvorlige ulykker. Kristian Rikstad Myklevoll og Gunnar Tschudi Bondevik har sett på allmennlegers involvering ved ulykker med alvorlig skade og ble overrasket over noen av funnene.
Dette innlegget er skrevet av Kristian Rikstad Myklevoll (PhD stipendiat, fastlege og spesialist i allmennmedisin, UiB) og Gunnar Tschudi Bondevik (professor og spesialist i allmennmedisin, UiB). Begge er tilknyttet Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE. Innlegget har først stått i Bergens Tidende, og gjengitt med tillatelse fra forfatterne.
Det første Lisa husker etter smellet, er en stemme som spør om det går bra. Sykkelen hennes ligger slengt i veibanen. Hun har smerter i magen og føler seg svimmel og kvalm. Lisa har en mulig alvorlig skade.
Noen forbipasserende ringer 113, og det blir sendt ut alarm til ambulanse og legevaktlege. Ambulansen rykker ut, mens legen velger å avvente situasjonen på legevakten fordi det er så mange pasienter på venterommet.
Om Lisa hadde vært en mann, ville sjansen for at legen rykket ut faktisk vært større.
Store forskjeller
Kvinnehelse handler ommye mer enn de tradisjonelle kvinnesykdommene. Man skulle tro at kvinner og menn blir behandlet likt for de aller fleste medisinske tilstandene som kan ramme begge kjønn. Særlig der det er snakk om akutte skader som kan være potensielt livstruende.
Slik er det dessverre ikke.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin har i samarbeid med Universitetet i Bergen nylig gjennomført en studie som viste store forskjeller i legers utrykningsmønster til kvinner og menn som rammes av alvorlige ulykker. Vi undersøkte ulike faktorer blant nesten 1700 pasienter med svært alvorlige skader som var innlagt på norske sykehus i perioden 2012–2018.
Studien ønsket å undersøke i hvilken grad leger rykker ut i situasjoner der samfunnet forventer at de skal gjøre det. Dessuten kartla vi om det er forskjeller i legeutrykning til kvinnelige og mannlige pasienter med alvorlige skader.
Når en skalundersøke om det faktisk er kjønnsforskjeller, er det viktig at man vurderer om det er andre årsaker enn kjønn som kan forklare ulikheter i legeutrykning mellom kvinner og menn. Dette gjelder for eksempel pasientens alder, alvorlighetsgrad av skade, og hvor på kroppen skaden er.
Uklart hvorfor
Ved bruk av statistiske analyser kan en ta hensyn til slike alternative forklaringer. Disse analysene gir resultater som med relativ høy grad av sikkerhet kan vise om det er en reell forskjell i behandlingen av kvinner og menn
I vår studiefant vi at legevaktleger rykket ut til 43 prosent av de hardt skadede mennene, men kun til 31 prosent av de hardt skadede kvinnene. Det var altså betydelig flere legeutrykninger når en mann var hardt skadet enn når det var en kvinne, uavhengig av pasientens alder eller skadens alvorlighetsgrad.
Det er uklart hvorfor leger rykker ut sjeldnere til kvinner enn til menn. Totalt sett er menn hyppigere involvert i ulykker, og blir oftere alvorlig skadet enn kvinner. Men når en tar hensyn til dette i analysene, er det likevel en kjønnsforskjell i utrykning fra legevaktleger.
Når kvinner blir rammet av alvorlige skader, er det over to tredeler som blir håndtert av ambulansearbeidere på skadestedet uten at legevaktlege har rykket ut. Det er nesten 40 prosent flere legeutrykninger til menn med tilsvarende skader.
I mars ble Kvinnehelseutvalgets utredning «Den store forskjellen – om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» (NOU 2023: 5) lagt frem. Utredningen peker på at kvinners helse ofte har lav status og blir rammet av mangelfull samordning. Kvinners stemmer får lite gjennomslag, og oppdatert kunnskap om kvinnehelse når ikke alltid frem til politikere, helsetjenesten og befolkningen.
Videre forskning
Vår forskning viser at Kvinnehelseutvalgets utredning og påpekninger er relevante også i situasjoner med alvorlige skader. «Den store forskjellen» gjelder altså også her.
Det er ikkeholdepunkter for at den påviste ulikheten skyldes at menn har hatt de mest alvorlige skadene. Kjønnsforskjellen består også når vi sammenlikner kvinner og menn med samme type skade.
Det kan tenkes at noen av legene er forutinntatte, slik at de kanskje mistenker mindre alvorlige skader ved en akuttmelding om en ulykke der det er en kvinne – og ikke en mann – som er involvert. Det planlegges videre forskning for å avklare mulige årsaker til den påviste kjønnsforskjellen.
Det er viktig å understreke at denne studien ikke sier noe om de skadede pasientene får et mer alvorlig videre forløp dersom legevaktleger ikke rykker ut til skadestedet. De siste årene har det vært en betydelig kompetanseheving i ambulansetjenesten, og i mange andre land er det mindre vanlig at allmennleger rykker ut til ulykker.
I Norge har en likevel holdt på strategien om at legevaktleger er ønsket på skadestedet ved alvorlige ulykker. Legene sitter på en fagkunnskap som supplerer den gode kompetansen ambulansearbeidere innehar.
Akutte hendelser med alvorlige skader er ofte uklare i den første fasen, og det er ønskelig med bred kompetanse i teamet på skadestedet. Det er derfor svært betenkelig at alvorlig skadede kvinner blir nedprioritert i forhold til mannlige når det gjelder legeutrykning.
Denne store kjønnsforskjellen må det gripes fatt i.
Du kan lese hele studien her. Du kan også lese artikkel om forskningen hos Den Norske Legeforening (eksterne lenker)
