– Ambulansetjenesten står i fare i Nordland

Dette er et debattinnlegg. Innlegget representerer skribentenes meninger. Hvis du ønsker å sende et debattinnlegg eller en kronikk, kan du sende her.

Nordlandssykehuset har lansert en prosess som har fått liten oppmerksomhet i mediene, men som vil få store konsekvenser for vår akuttmedisinske beredskap. Nå er det på høy tid at denne saken belyses før beslutningen fattes. Som en som har hatt den tvilsomme glede av å ha deltatt i møtene i denne prosessen, er jeg svært bekymret over måten prosessen er håndtert på, samt den manglende kvaliteten over beslutningsgrunnlaget, og jeg mener at flere bør dele denne bekymringen.

Dette gjelder ikke bare Lofoten og indre Salten; vi er bare først ute. Resten av fylket vil etter planen gjennomgå lignende kutt, da på den samme tvilsomme måten som det har blitt gjennomført her.

LES OGSÅ

Pluss

Nå er CBRNE-bilen til OUS klar for krevende hendelser - bli med på omvisning

Fra døgnambulanse til dagambulanse

Som innbygger i Lofoten reagerer jeg sterkt på forslaget om at en av de to døgnambulansene på Vestvågøy skal reduseres til en dagambulanse som kun skal være i drift fra 09:00 til 17:00. Dette vil svekke beredskapen på Vestvågøy med hele 33 prosent og vil føre til en økning i samtidighetskonflikter. Slike konflikter oppstår allerede i dag, og en reduksjon i beredskapen vil gjøre situasjonen betydelig verre. Denne nedskjæringen gjelder også for ambulansetjenesten i indre Salten, der tilsvarende kutt planlegges.

Videre skal den eneste ambulansen i Moskenes flyttes til Flakstad for å kunne avlaste Vestvågøy. Dette betyr at Moskenes, med sine lange avstander, dårlige veistandard og høye antall turister, mister sin eneste ambulanse.

Som brannsjef og beredskapskoordinator i Vågan kommune er jeg også dypt bekymret for hvordan dette vil påvirke vår evne til å håndtere akutte situasjoner. Som arbeidsgiver og utrykningspersonell risikerer vi å stå alene på et ulykkessted uten nødvendig kompetanse, utstyr eller ressurser til å redde liv. Dette vil skje når ambulansen i Vågan må rykke vestover for å avlaste de svekkede tjenestene der. I dag hender det ofte at Vågan får bistand fra Vestvågøy når begge våre biler er ute på oppdrag. Etter klokken 17:00, dersom dette kuttet gjennomføres vil dette ikke lenger være mulig.

Til sist er jeg dypt bekymret over beslutningsgrunnlaget. Det er rett og slett for svakt. Ingen anerkjente standarder er brukt i vurderingen, og konsekvensene av kuttene er ikke blitt ordentlig belyst. Nordlandssykehuset har faktisk ikke engang brukt sin egen prosedyre for risikovurderinger, den som ligger i kvalitetssystemet deres.

LES OGSÅ

Pluss

Ambulansestasjonen har nydelig beliggenhet – men værforholdene kan være krevende

Samfunnsøkonomiske konsekvenser

Beslutningsprosessen minner mest av alt om en Temu-analyse. Den mangler kvalitet og dypere innsikt og konkret språk. Det som er spesielt alarmerende, er at svakhetene i både prosessen og metodene har blitt påpekt flere ganger uten at noe er blitt endret. Vi har gang på gang uttrykt at vi trenger presise kriterier og et bredere datagrunnlag. At vi er uenige i både de manglende hendelsesbeskrivelsene og i at våre innspill ikke blir analysert. Begrepene som er benyttet for å vurdere risikoen er så upresise at det faktisk er mulig å bare plassere de ulike vurderingene etter innfallsmetoden, uten at det er etterprøvbart eller at vi vet hva de betyr. Mye tyder på at innfallsmetoden også er flittig benyttet i denne prosessen.

Klinikksjefens hovedmål synes å være å gjennomføre kutt uten å vurdere de samfunnsøkonomiske konsekvensene eller effektene for lokalsamfunnene. Faktisk vet vi ikke engang om dette vil føre til noen reell besparelse, ettersom økonomiaspektet ble fjernet fra analysen like før rapporten ble ferdigstilt. Vi har så langt ikke blitt presentert et eneste tall på hva de ser for seg av besparelse i kroner og øre. Bortsett fra at det i den siste rapporten kom med en estimert besparelse på tre til fire årsverk i ambulansetjenesten. Hva da med den liggebilen som de skal opprette? Hva vil den koste?

I Lofoten har vi endelig fått ro rundt vårt akuttmottak på sykehuset. Nå skal de altså kutte i ambulansetjenesten, og da på et så tynt grunnlag at det grenser til perverst. Klinikksjef Monsen hevder at helikopter vil kunne erstatte ambulanser i mange tilfeller, men dette overser viktige faktorer som dårlig vær og økt oppdragsmengde. Det er ikke mange helikopter i Nord-Norge og vi skal dele på dem, alle sammen. HRS har rapportert en oppdragsøkning på 42 % i 2024, og helikoptre kan være opptatt på andre oppdrag eller hindret av værforhold. Siden dette er i 2024 så er ikke det noe Monsen har tatt med i analysegrunnlaget heller. For han er det tilstrekkelig å se utelukkende på året 2023, ingenting før, ingen ting etter.

Til tross for den mangelfulle analysen, kunne man forventet at det ville blitt lansert konkrete tiltak for å kompensere for den svekkede beredskapen. Dessverre finnes det ingen slike tiltak. Det som er beskrevet, er imponerende upresist og stort sett helt uten substans. Det eneste som konkret er foreslått, er å innføre en «liggebil» for ikke-akutte oppdrag, men hva dette vil koste er uklart.

Bekymret for at ambulansen ikke kan komme

Flåtestyring, som innebærer å flytte på ambulansene, nevnes også, men når det stort sett bare finnes én ambulanse på stasjonene etter 17:00, trenger man ikke engang kalkulator for å skjønne at dette ikke vil fungere.

Som innsatsleder og brannkonstabel er jeg bekymret for at det er vi som skal stå på et skadested der ambulansen ikke kan komme. Personlig har jeg vanskeligheter med å forstå at tiltaket «god kommunikasjon» da skal avhjelpe noe som helst. «Ambulansen er dessverre flåtestyrt til Stamsund, så den kan ikke komme akkurat nå, men det er egentlig en fordel fordi …». Ikke vet jeg, men jeg personlig ville ikke vært spesielt fornøyd med det svaret.

Hvis vi skal endre en så viktig tjeneste som ambulansetjenesten, må vi ha analyser og dokumentasjon av høy kvalitet. Ikke et venstrehåndsarbeid, der den faktiske medvirkningen fra de ansatte og kommunene har vært minimal. Klinikksjef Monsen og Nordlandssykehuset må kunne dokumentere at denne løsningen faktisk er den beste. Inntil det skjer, bør disse kuttene stanses.

Nå ligger saken på administrerende direktør Siri Tau Ursins bord, jeg ber henne innstendig om å gå gjennom vedleggene til rapporten. Der vil hun finne både dissenser og tilbakemeldinger fra vi som deltok i prosessen. I vedleggene er svakhetene til både prosess og analyse eksplisitt beskrevet. Saken bør sendes tilbake og jobben må gjøres på nytt, dersom vi faktisk skal vite om dette er en god løsning.

Vi gjør oppmerksom på at dette innlegget først har stått i Avisa Nordland, og er publisert på Ambulanseforum.no etter dialog med innsender.