Aktuelt
De viktige akutthjelperne: På et år reddet brannvesenet mer enn 500 liv
Brannvesenets akutthjelpere er kommet for å bli. Dette er en nyttig ressurs spesielt på mindre tettsteder, som ofte har litt avstand til nærmeste ambulanse.
Brannvesenets mannskaper kan gjøre en stor forskjell i tiden frem til ambulansen er på plass hos pasienten. Det startet med prosjektet «mens vi venter på ambulansen» i 2009. Allerede året etter var Stiftelsen Norsk Luftambulanse i gang med opplæring av brannmannskap landet rundt. Frem til nå har 8.500 brannmenn på 350 brannstasjoner blitt opplært og tar del i prosjektet.
Først på skadestedet
Det er voldsomme dimensjoner på akutthjelper ordningen. Bare for 2023 har brannkorpsene som er med i ordningen rykket ut på 7361 førstehjelpsoppdrag etter anmodning fra AMK. I tillegg utførte de helsehjelp som først av nødetatene på 1235 hendelser. På 473 hendelser var brannvesenet først på skadestedet, og på hele 574 oppdrag rapporterer brannvesenene at de med stor sannsynlighet har bidratt til å redde liv (tall fra DSB og Bris).
Prosjekt Akutthjelper er en frivillig ordning. Det er kommunene som må ville delta i prosjektet. Ikke minst må kommunehelsetjenesten og også helseforetaket spille på lag. Men frem til nå har det vært enorm interesse for prosjektet.
AMK varsler – og 110-sentalen kaller ut
Det være enkelt å forholde seg til. Det er AMK-sentralen som varsler 110-sentralen når de får inn meldinger innenfor fastsatte kategorier hvor de antar at brannvesenets akutthjelpere kan gi en tidsgevinst i forhold til når nærmeste ordinære akuttmedisinske ressurs (ambulanse / lege) er fremme:
- Hjertestans
- Bevisstløshet/nedsatt bevissthet
- Stor ytre blødning
- Fare for generell nedkjøling (hypotermi)
Stiftelsen Norsk Luftambulanse forestår opplæringen av brannmannskapene. En opplæring som avsluttes med en praktiske senario over en hel dag. Når en stasjon er vel kvalifisert til å delta, sørger SNLA for at alle stasjonene får den samme utstyrspakken. Bestående av halvautomatisk hjertestarter (AED), akuttsekk med blant annet ventilasjonsmaske og utstyr for stans av blødninger samt thermoteppe eller annet egnet utstyr for varmekonservering. Og ikke minst vester merket «akutthjelper».
Det er mye å ta tak i for utviklingen av konseptet, men nå får SNLA hjelp på veien fra brannetaten selv. Den nye Brann-og redningsskolen i Tjeldsund har valgt akutthjelper-konseptet som nasjonalt kompetansenivå for sin to-årige fagutdanning og videreutdanning. Skolen ønsker samarbeid med SNLA og bistand til å utdanne egne instruktører i akutthjelper konseptet. Skolen har allerede fått hjelp av SNLA til å utarbeide en førstehjelpsundervisning på 72 timer.
Støttemedlemmer og givere
Det er ikke gratis å holde liv i et godt konsept. Akutthjelper-konseptet har et budsjett på cirka 5,2 millioner kroner for 2024, og er i sin helhet finansiert av støttemedlemmer og givere i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Og det er lite fare for at budsjettet ikke skal benyttes i sin helhet.
– Akutthjelper-konseptet har formelle henvendelser fra cirka 20 nye kommuner og IKS som ønsker å bli med i ordningen. Disse står på venteliste. Allerede på nyåret 2024 er Follo IKS og Ålesund IKS begge med om lag 120 brannkonstabler implementert. Ved siden av kursaktivitet jobbes det med flere spennende forespørsler, både fra helseforetak og forskningsmiljø, forteller prosjektleder Ann-Britt Maude Bakken.
Ikke vanskelig å la seg motivere
Ann-Britt Maude Bakken er til vanlig å finne på ambulansen i Kristiansund. Hun er både sykepleier, paramedic, ambulansearbeider og nå prosjektleder for Akutthjelperordningen hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Mye arbeide, men ikke minst motivasjon.
– Motivasjonen min ligger i å se akutthjelpere sette sitt eget liv på pause for å redde andres, sier nordmøringen. De fleste brannkonstabler er deltidsansatt i 1,54 til 2,5 prosent stilling. Jobben som deltidskonstabel kombineres med heltidsjobb, men man må jobbe og bo i nærheten av brannstasjonen. De har da beredskapsvakt og bærer nødnett/radioterminal, og rykker ut på tidskritiske hendelser året rundt.
11 år har gått siden hun hørte om ordningen første gang. Som ambulansearbeider i Kristiansund tikket det inn en kritisk melding. Et hjerte hadde stoppet. Enda så mye det hastet ville det ta tid før hennes ambulanse rakk frem til pasienten. De var ute på et annet oppdrag.
Brannvesenet reddet pasienten
Framme hos pasienten forventet hun et tragisk syn. I slike situasjoner var hun vant til å møte hjelpeløse pårørende, desperate og alene. Bak døren ventet noe helt annet. Brannkonstabler var i full gang med livreddende førstehjelp, og ivaretagelse av pårørende.
– De reddet ham. Pasienten overlevde – og jobbet i mange år etterpå. Uten brannvesenets innsats hadde dette ikke vært mulig. Da hadde ikke hjertet begynt å slå igjen uten skade, sier Maude Bakken.
Når vi spør Maude Bakken om et brannkorps som kan være en verdig representant for de små og mellomstore brannkorpsene som har akutthjelpere, kommer svaret raskt.
– Det er veldig mange brannstasjoner med akutthjelper-funksjon som tar dette veldig seriøst og øver mye, men jeg foreslår Aukra.
Mønsterbedrift i akutthjelper-sammenheng
Brannmester Kjetil Ilestad er primus motor på Aukra Brannvesen som er en del av NORBR (Nordmøre og Romsdal Brann og Redning). Han kan fortelle dette om helseberedskapen ute i havgapet.
– Aukra Kommune har i underkant av 3700 innbyggere. Cirka 2500 bor på øya Gossen. Nrannvesenet i Aukra har omkring 50 oppdrag i året hvor 10-20 prosent av disse er helserelatert, sier Ilestad. Disse oppdragene er fordelt på «bistand helse», «bære/løftehjelp» og «akutthjelper».
– Aukra kommune har en øydel, Gossen, og en fastlandsdel. Aukra brannstasjon dekker kun øya. Fastlandsdelen blir dekt opp av Molde. Dette gjelder både brann og helse. På Gossen er det stasjonert én ambulansebil og ambulansebåten «Romsdalsjenta». Denne båten dekker et større område med flere øyer i ytre Romsdal, fortsetter Ilestad.
– Brannvesenet disponerer to mannskapsbiler og en fremskutt enhet som disponeres av utrykningsleder på hjemmevakt. Når helse er på oppdrag, enten med «Romsdalsjenta» eller transporterer pasienter til sykehus, er det brannvesenet som dekker opp for helse på øya Gossen.
– Kjekt å høre, men vi er ydmyke
Brannmesteren setter stor pris på at vi opplever at en så liten plass som Aukra har status som en mønsterbedrift i akutthjelper sammenheng.
– Det er kjekt å høre. Det er nok, i likhet med oss, veldig mange flinke akutthjelpere rundt omkring i landet, så vi tar det ydmykt til oss, sier Ilestad.
– Det handler om at innbyggerne våre skal føle seg trygge og sikre, selv om ambulansen tar ferga fra øya. Vårt mål er at pasientene og de pårørende skal føle seg ivaretatt på en god og profesjonell måte, også på de mindre akutte oppdragene. For å greie dette målet må også vi være trygge i rollen som akutthjelpere. Derfor øver vi mye, og tar det seriøst. Vi har årlig åtte vaktlagsøvelser med akutthjelper som tema, i tillegg er det årlig resertifiseringskurs på alle mann.
– Vi tar veldig på alvor at vi rykker ut på oppdrag innen helse som vi ikke har kompetanse på, nettopp derfor er det så viktig at vi utfører akutthjelper oppdragene slik som vi har lært det på kurs. Forholde oss til skjema med de punktene og spørsmålene som står der, og ikke noe utover det, sier Ilestad.
Nedre Romerike Brann & Redning er en annen viktig medspiller i akutthjelper prosjektet. De dekker kommunene Lillestrøm, Rælingen, Lørenskog, Nittedal, Gjerdrum og Aurskog-Høland sentralt på Østlandet. Og med noe større forhold enn ute på Aukra har NRBR valgt en litt annen tilnærming. De drifter akutthjelper konseptet i egen regi, selv om de har et tett samarbeide med SNLA.
– I NRBR har vi vært en del av SNLA sitt akutthjelper-konsept i mange år, meg bekjent et av de første brannvesenene her nede i sør i forhold at dette var et konsept som ble startet i nord. Hos oss var det 3 konstabler som hadde bakgrunn fra ambulansetjenenesten og adopterte konseptet til sin førstehjelpsopplæring og -trening for brannkonstablene. Det sier primus motor Håkon Kilstad som er brannkonstabel og fagansvarlig førstehjelp.
Over 150 brannkonstabler bare på Nedre Romerike
NRBR er et brannvesen bestående av fire heltidsstasjoner med full døgnkassernering og tre deltidsstasjoner med vaktuketurnus og innkalling. Totalt er det over 150 konstabler, hvor alle får den samme førstehjelpsopplæringen uavhengig av om man er hel- eller deltidspersonell.
– Dette består i SNLA sitt grunnkurs med e-læring i forkant av en praktisk dag. I tillegg har vi en ekstra praktisk dag med lokale tilpasninger og utstyr. Videre har alt mannskap årlig re-trening med e-læring og minimum tre timer praktisk trening. I tillegg prøver man så langt det går å legge inn førstehjelpsmomenter i andre trening og øvelsescaser. Sier Kilstad.
– Nytt av året er at all kompetanse hos oss styres mer av en nyopprettet kompetanseseksjon. Her skal det være fem styrte øvelsesbolker iløpet av et år, hvor førstehjelp er en egen bolk. Her vil instruktørgruppa bestående av en konstabel per brigade tas av vakt i en periode på seks uker, hvorav en uke går til planlegging, fire uker til øvelser for alle lag og en uke til evaluering for å se hvilke fagfokus vi skal jobbe med videre. Her vil re-treningen inngå.
De store brannstasjonene ligger nær Ahus og større ambulansestasjoner. På disse stasjonene er akutthjelper aktiviteten naturlig nok noe mindre.
– Slik oppdragsmengden er nå er det deltidsstasjonene som har størst mengde førstehjelpsoppdrag. Disse stasjonene ligger i området rundt ambulansestasjonen på Bjørkelangen, og opplever ofte samtidskonflikter og dermed blir brukt som en akutthjelper, sier Kilstad.
Godt samarbeid
Kilstad forteller at samarbeidet med ambulansetjenesten alltid har vært godt i regionen. Lokalisering nær ambulansestasjonene er noe man drar nytte av. I tillegg har man gode samarbeidsorganer, spesielt på ledernivå med felles operative lederforum, større Plivo-øvelser med mer. Dette er positive samarbeidselementer de drar med seg inn i hverdagen.
– Når det kommer til samarbeid på helseoppdrag så opplever jeg at vi blir brukt som en god bistandsressurs og at vi blir stolt på i vår pasienthåndtering. Dog skiller hverken AMK eller ambulanseavdelingen om man er akutthjelper eller står utenfor SNLA sitt konsept. Vi blir brukt på samme måte som eksempelvis et nabobrannvesen som ikke har SNLA sin opplæring, men drifter sin førstehjelpsopplæring på en annen måte. Her tror jeg kjennskap til kollegaen og organisasjonen fra den andre etaten skaper tillit, som igjen styrker samarbeidet, mer enn hvilken førstehjelpsopplæring man har.
Kilstad mener at fremtidens brann- og redningsvesen kan håndtere flere arbeidsoppgaver med hovedfokus på tids-kritiske hendelser som bevisstløse personer, hjertestans, store pågående blødninger og hypotermi i fremtiden.
– Men at det kanskje må legges større trykk for også å favne mer sentrale brannvesen som sjeldent blir brukt som akutthjelpere inn mot sykdom og lignende, sier han.
– Brannkorpsene er en gripbar og lokal ressurs som er med på å dekke huller i dekningskartet til
ambulansetjenesten, som en ressurs i tillegg til - ikke i stedet for. Som kjent er brann-Norge tuftet på engasjerte og arbeidsomme mennesker som trår til skikkelig når det trengs. Det kommer tilslutt pasientene til gode. Spesielt der hvor akutthjelper-konseptet kommer mest til sin rett - på bygdene der avstandene er større, og ventetiden før nærmeste ambulanse kommer er lengre.
Medaljens bakside
Brannkorpsenes primære oppgave er brannslukning. Det er det de er bygd opp for og på et vis er vant til, selv om det dessverre fra tid til annen også innbefatter å redde liv og utføre medisinsk førstehjelp. Med akutthjelper-funksjonen blir det ofte mer nært, og med funksjoner man kanskje ikke har like mye «i fingrene» som med brannutstyret. En hyttenabo av artikkelforfatteren som jobber i brannvesenet forteller at ambulansen er minst 40 minutter unna der han jobber, i en mindre kommune på Sørlandet.
– Vi er stort sett alltid først på stedet. Ofte når vi rykker ut som akutthjelpere, er det til familie, venner, naboer eller andre vi kjenner. Slik vil det alltid være på et lite tettsted. Selv om vi får bra opplæring har vi på langt nær den kompetansen og erfaringen som ambulansepersonellet har. Når vi står overfor alvorlige case med pasienter som i verste fall er egen familie eller nære venner, kan det være en stor belastning inntil ambulansen er på plass, sier den erfarne barnnkonstabelen.
