Verdenspremiere i UNN: «Trygg akuttmedisin»

Nå har UNN og primærhelsetjenesten utarbeidet tre felles standardprosedyrer sammen.

«Trygg akuttmedisin» er inspirert av begrepet «trygg kirurgi». Etter at WHO anbefalte en sjekkliste ved kirurgi er det påvist at sykehus som bruker disse sjekklistene har færre dødsfall og skader.

Trygg kirurgi er igjen inspirert av sikkerhetsregimet i luftfart.

UNN sa nei

For snart to år siden skrev Ambulanseforum om «framtid med felles fagprosedyrer», i nr. 1 2017.

England, med over 50 millioner innbyggere, har hatt et likt system i hele landet når det gjelder retningslinjer, tiltak og triage i ambulansetjenesten de siste ti årene.

Før jul 2016 arrangerte Nakos (Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin) og Fellesfunksjonen Ambulansetjenesten Midt-Norge (FAMN) et fagsymposium hvor man diskuterte om det er mulig med felles faglige retningslinjer i framtida.

Dit kom beslutningstakere fra ambulansetjenesten i de fleste helseforetakene. Alle de regionale helseforetakene var representert.

De fleste var positive til felles nasjonale fagprosedyrer i ambulansetjenesten, med ett unntak: UNN. Medisinsk rådgiver Lars-Jøran Andersson sa følgende:

– Jeg har fått beskjed om å komme og være skeptisk. Vi ønsker å gjøre ting lokalt.
Nå viser det seg at UNN og kommunene i denne perioden og fram til nå har jobbet med konseptet «Trygg akuttmedisin».

På UNNs akuttmedisinsk fagseminar i Narvik lanserte Mads Gilbert og Steinar Konradsen, kommuneoverlege, felles fagprosedyrer for hjerneslag, akutt koronarsyndrom og sepsis.

– Det er første gang i Norge at man har laget prosedyrer som er felles for hele behandlingskjeden, fra varsling om en tidskritisk tilstand til pasienten er inne på sykehus, sa Konradsen.

– Nå er det harmonisert slik at AMK, legevaktlege, ambulansepersonell og sykehuslege skal kunne følge de samme behandlingsråd og tiltak. Det er utrolig viktig. Det er så mange pasientforløp som kunne vært bedre om vi kunne kommunisert bedre. Det er et viktig samhandlingsverktøy vi har laga.

Tre års utvikling

I et Overordnet samarbeidsorgan (OSO) har UNN og kommunene brukt tre år på å utvikle de tre prosedyrene.
Ambulansepersonell har ikke vært direkte involvert. Derfor var ikke de endelige prosedyrene fullstendig fastspikret på fagseminaret i november. De skal være klare i midten av desember.

– Ingen samhandling blir bedre enn det svakeste leddet. Derfor trenger vi en behandlingskjede som jobber med en omforent behandlingsplan. Nå jobber vi litt i siloer, og det må vi bli bedre på, sa Gilbert til et lydhørt publikum på Akuttmedisinsk forum.

Nå er det ulike prosedyrer, ulike tidsmål, rotete samhandling og uklare samarbeidslinjer mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, sa han.

– Varsling, utalarmering, respons, tiltak og tid til sykehus bestemmer overlevelse og hvor stor organskaden blir ved akutte tilstander. Med den geografien vi har og likhetsprinsippet, så må vi tenke organisering og samhandling.

Derfor har de utarbeidet prosedyrer som minner om algoritmeplakatene til hjertelungeredning for hjerneslag, sepsis og AKS.

Plakatene ligner også på HLR-plakatene fordi Laerdal Medical Norge sitt designteam har vært satt på oppgaven med å utforme dem.

Disse tre tilstandene er nå altså prosedyrefestet med tiltak, rekkefølge og tidsmål. Det vil også bli innført sjekklister.

– Vi må øve masse! sa Gilbert.

Nasjonal interesse

Ambulanseforum la ut en video på Facebook hvor Gilbert og Konradsen fortalte om konseptet. Det ga massiv respons i hele landet, og videoen har blitt sett over 14 000 ganger.

Det er tydelig at flere enn UNNs personell ønsker seg slike prosedyrer.

Da må noen i helseforetakene gjøre en jobb med å kommunisere med kommunehelsetjenestene i sitt område, slik at man får et helhetlig system?

Dette er en av forutsetningen for at dette skal lykkes i UNN.

Målet er at de endelige prosedyrene lanseres den 12. desember 2018.