Den kraftige vinden førte også til at nødnettet falt ut flere steder i Sør-Norge. DSB mener man må regne med situasjoner der områder mister nødnettet, skriver NRK.

Lørdag ettermiddag var hele 80 basestasjoner berørt.

Mandag kveld er tallet nede i 17 stasjoner, melder NTB.

Kommuner som ennå delvis er berørt, er Tokke, Fyresdal, Sigdal, Flå, Krødsherad, Nesbyen og Rollag.

– Problemene har vært størst i Telemark og Valdres, forteller Sigurd Heier, avdelingsdirektør for nød og beredskapskommunikasjon i DSB.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har ansvaret for nødnettet. Uværet førte ikke bare til strømbrudd, men også brudd på såkalte transmisjonslinjer.

– Dette til sammen har gjort at nødnettet har vært nede i noen områder, sier Heier.

Både nødnettet, som er den nasjonale internkommunikasjonen mellom nødetatene, og nødmeldetjenestene var rammet av uværet.

Vinje i Telemark har hatt store problemer i forbindelse med strømbruddet og vind de siste dagene.

Der sørget satellittelefoner, mobiler og lokale ildsjeler for at nødetatene kunne kommunisere seg imellom, skriver Vest-Telemark Blad.

Utfordringen var at innbyggere ikke kunne melde ifra fordi mobilnettet også var nede.

– I en distriktskommune som Vinje, er det en ubehagelig situasjon når det gjelder beredskap, sier kommuneoverlege Marius Opsahl til NRK.

Han er overrasket over at nødnettet ble slått ut av uværet.

Fire dager etter er det fortsatt ikke operativt, sier Opsahl til NRK.

Nå vil kommunen ha et backup-nett med en antenne på legevakta og flere satellittelefoner, forteller han.

At kommuner lager backup-løsninger er verdifullt og bra, mener Heier i DSB.

– Men er det flaut at nødnettet er så sårbart at kommunen må utstyre seg med egne løsninger?

– Jeg tenker ikke at det er flaut, men det er veldig bra at kommunen har en plan B når noe går ned.

– Selv om nødnettet er robust, vil det likevel kunne komme situasjoner der vi mister dekning i noen områder, sånn som det beklageligvis har skjedd denne helgen her, sier han.

Da direktoratet så uværet som var meldt, satte de krisestab for å følge situasjonen og samarbeidet med nødetatene.

Han mener det er andre måter nødetatene kan kommunisere på hvis nødnettet er nede.

– Det er flere robuste tiltak som nødetatene kjenner godt til og bruker. Det er en annen robusthet og funksjonalitet enn det publikum kjenner til i forbindelse med bruk av mobiltelefoner, sier Heier.

Les hele saken på NRK sine nettsider.