PVK: Trenger pasienten virkelig å ha det?

– Et perifert venekateter bryter hudbarrieren og kan forårsake alvorlig infeksjon, sier anestesisykepleier Lise Husby Høvik til Tidsskritet Sykepleien.

Perifere venekatetre (PVK) brukes til å gi medisin og væske rett i blodet og er svært vanlig i bruk på norske sykehus.

– Det virker som det er en type utstyr som pasienten bare må ha, men det bør bare legges inn når det er indikasjon for det. Der tror jeg vi har en vei å gå.

Økt infeksjonsfare

– Alt utstyr som ligger inne i pasienten, kan gi grobunn for oppvekst av bakterier og infeksjon. Det gjelder også PVK. Vi vet ikke så mye om omfanget i Norge, påpeker Høvik.

Men en studie fra Midt-Norge viste at 7,5 prosent av sepsis med gule stafylokokker skyldtes bruk av intravenøst utstyr. Tallet omfatter ikke bare PVK, men også SVK, som er sentralt venekateter.

– Men 25,2 prosent av sepsisene i denne studien hadde ukjent årsak, og jeg tror nok en del av disse kan skyldes PVK, sier Høvik.

– Men det er vanskelig å påvise når bruk og komplikasjoner ved denne typen kateter ikke er dokumentert.

Behandlingsfeller: Mange eldre har atypisk sykdomspresentasjon - ny rapport

Ikke banke etter å ha vasket

Når det er indikasjon for PVK, må det legges inn med aseptisk teknikk. Huden må vaskes med sterile kompresser og klorheksidin 5 mg/ml.

– Jeg ser at mange, etter at de har vasket, banker på huden for å få frem årene, sier hun.

– Det må de slutte med. I stedet må de banke først, og vaske etterpå. Hvis ikke kan bakterier fra hudfloraen til sykepleieren følge med inn i blodbanen.

Hun minner om at PVK som er lagt inn i akuttsituasjoner, bør byttes.

Vi vet ikke under hva slags forhold de er lagt - og vi kan ikke vite om huden er vasket først. Så snart pasienten er stabil, bør derfor PVK fjernes og legges på nytt, sier hun.

Aseptisk teknikk må også brukes ved til- og frakopling av for eksempel infusjon.

– Må man kople fra infusjon for å fortsette den senere, må det settes på beskyttelsestopp. I det hele tatt må hele infusjonssettet behandles med forsiktighet, så man ikke kontaminerer det som skal inn i pasienten.

Les hele intervjuet i Tidsskriftet Sykepleien.