Tre forskere har jobbet i to år med å analysere eldres bruk av akuttmedisinske tjenester. Sluttrapporten ble publisert i dag.

Gjennom tre delprosjekter har Linn Solveig Sortland, Lisa Marie Haraldseide og Isabel Sebjørnsen undersøkt eldres bruk av den akuttmedisinske kjeden, sykdomspresentasjonen og identifikasjon av skrøpelighet.

– Vi har ikke gode nok verktøy for å sikre at denne pasientgruppen får rett prioritering og behandling, mener forskerne.

Ikke uventet fant de at eldre over 70 år i snitt har flere kontakter med 113, legevaktsentralen, legevakta og ved øyeblikkelig hjelp-innleggelser enn andre deler av befolkningen.

Et av hovedfunnene i første delprosjekt var at ved allmenne og uspesifikke symptomer, så ble gjerne kontakten avsluttet med telefonråd.

Mange kontakter med 113 ble først grønne. 81 prosent fikk en høyere hastegradsvurdering når ambulansen kom ut på stedet, viser tall fra én AMK-sentral i Norge.

Ved uspesifikke symptomer som slapphet, tretthet, redusert funksjonsevne og generelle symptomer og plager er det vanskelig å finne ut hva som foregår, og dette blir vanligere jo eldre pasienten blir.

17 prosent av alle kontakter med legevaktlege førte til innleggelser.

– For at denne gruppen av eldre skal få bedre tjenester må helsepersonell få bedre kunnskap og verktøy må tilpasses de eldre bedre, sier forskerne.

I den andre studien inkluderte forskerne 60 ulike studier med til sammen 1,2 millioner eldre fra 65 år og oppover som deltakere.

Studiene så spesifikt på sykdomsgruppene akutt koronarsyndrom, infeksjoner og akutt abdomen.

Så hva presenterte de seg med? Det var et bredt spekter av symptomer, men noen symptomer gikk igjen: Forvirring, plutselig gangvanske, sykdomsfølelse, plutselige fall og utmattelse.

Uspesifikke symptomer kan være uttrykk for alt fra mindre alvorlige tilstander til mer akutte og livstruende tilstander.

Typisk ved atypiske presentasjoner er

Hvordan kan man unngå å gå i fella når eldre har atypiske presentasjoner av sykdom og skade?

Forskerne trakk fram økt kunnskap blant pasienter, publikum og helsepersonell, og at man er mer bevisst slike presentasjoner.

Man bør også tilpasse triage slik at det også treffer eldre. Det er et problem med triageverktøyene som er i bruk i prehospital tjeneste i dag.

I tredje og siste delprosjekt viet de oppmerksomheten til skrøpelige eldre, altså eldre med redusert reservekapasitet og økt sårbarhet.

Hvordan kan man gi bedre tjenester til sårbare pasientgrupper var et av spørsmålene.

Et annet var hvor stor andel av de akutt syke eldre som faktisk var skrøpelige. Svar: Vi vet ikke!

– Skrøpelighet er ikke en vurdering i Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, der går det i vitale parametre og hovedsymptom. I og med at skrøpelige eldre ofte har uspesifikke symptomer, kan akutt sykdom bli vanskelig å oppdage.

Ettersom kroppens reguleringsmekanismer er avhengige av at flere organsystemer samarbeider, kan sykdom i ett organ påvirke andre organer. Sykdom hos eldre har derfor en tendens til å komme til uttrykk via det organet som er nærmest en svikttilstand til vanlig – det svakeste ledd. 

Løsningen?

– Å øke kunnskapen blant helsepersonell, finne en god måte å identifisere skrøpelige på. Det er utviklet flere skåringsverktøy, men ingen utpeker seg som spesielt egnet for den akuttmedisinske kjeden, enten fordi de er tidkrevende, baserer seg på journalsystemer eller målinger man ikke gjør prehospitalt.

Forskerne har likevel begynt å jobbe med å implementere bedre beslutningsstøtteverktøy i kort på legevaktsentralene.

De har også utviklet et gratis nettkurs for helsepersonell med tre moduler som tar cirka en time til sammen å gjennomføre.

Kurset ligger her.

– Tilbakemeldingene vi har fått så langt er at det er veldig relevant. For noen er stoffet godt kjent fra før, for andre veldig lærerikt. Det fungerer både som oppfriskning og for nyutdannede.

NKLM presenterer prosjektet og rapporten her og Helsedirektoratet har også kommet med en nyhetsmelding