Denne ambulansen er ikke helt som andre ambulanser. Egne psykiatriambulanser er stadig et aktuelt spørsmål og et uttalt ønske fra mange i brannvesen og politi.
– Vi ser at politiet ønsker oss på mange oppdrag. Det blir bare mer og mer psykiatri, sier Ann Christin Werner Michelsen til nettavisen Frifagbevegelse.
Michelsen forteller at politiet ofte uttrykker lettelse når det er psykiatriambulansen som kommer.
– Vi har det samme utstyret som vanlige ambulanser, men psykiatriambulansen er romsligere innvendig. Kanyler og andre ting er gjemt unna i skap og bager slik at ingen skader seg ved utagering, forklarer vernepleier Lars Kåre Eikrem mens han står inni spesialbilen myntet på psykiatriske pasienter.
Utenfor venter ambulansearbeider Christine Moene Bødtker og sykepleier Ann Christin Werner Michelsen som han skal rykke ut sammen med denne dagen.
At de er tre på laget og at to av dem har kompetanse på psykiske lidelser, er en annen viktig forskjell.
– Vi bruker spesialkunnskapen til å skape trygge situasjoner, bygge relasjoner og roe pasientene så fort som mulig.
En økende mengde psykiatrioppdrag setter nødetatene under press. Derfor er bruk av egne psykiatriambulanser stadig et aktuelt spørsmål i den prehospitale tjenesten, og et uttalt ønske fra mange i brannvesen og politi.
Blant annet har Oslo politidistrikt i flere år forsøkt å få helseforetaket til å sette i gang en prøveordning med psykiatriambulanse (PA).
Foreløpig uten å bli hørt. «Vi mener helsemyndighetene må engasjere seg og få dette på plass» skrev politimester Beate Gangås i et debattinnlegg i fjor.
Hun mener gode erfaringer fra Bergen tilsier at en stor andel av psykiatrisaker kunne og burde vært løst uten hjelp fra politiet.
Det er nettopp politimesterens eksempel Fagbladet har oppsøkt for å høre nærmere om de yrkesfaglige erfaringene bergenserne har gjort seg.
Spesialambulansen i Helse Bergen er et samarbeid mellom Akuttmedisinsk avdeling og Psykiatrisk klinikk, avdeling Sandviken.
Målet da den ble satt i drift tilbake i 2005 var at også psykisk syke skulle få et tilbud om transport til behandling preget av respekt, likeverd og høy faglig standard.
Samt å motvirke stigma og kriminalisering av pasienter med psykisk lidelse.
Fem år seinere fikk også Stavanger en psykiatriambulanse. Helseforetak som Innlandet og Vestfold valgte på sin side å ikke videreføre prøveordninger med psykiatriambulanse.
Og ambulansetjenesten i Trondheim satset på å kurse alle ansatte i psykiatri og konfliktløsning framfor å satse på en spesialbil, slik brannvesenet i byen ønsker seg.
Seksjonslederen for psykiatriambulansen i Bergen kan likevel fortelle om stor interesse for det de driver med både hjemme og ute.
– Vi har reist landet rundt og snakket om PA og behovet for kompetanse generelt, sier Jarle Lexau, som har utviklet en egen fagveileder (ReBas- relasjonsbasert sikkerhetsforståelse) til formålet.
For psykiatriambulanser vil uansett ikke være hensiktsmessig utenfor urbane strøk.
Kursene de holder for ambulansepersonell handler blant annet om forståelse av lovverket, om psykiske lidelser, forebygging av trusler og vold, og hvordan bygge relasjoner og håndtere psykisk sjuke pasienter på en god måte.
Viktige tema som i stor grad mangler i opplæringen til prehospitalt helsepersonell.
Jeg brenner for at kompetansen generelt må økes i tjenestene. Alle ambulanser kjører mange oppdrag med psykisk sjuke, så da trenger man denne kunnskapen, sier Lexau.
Det understreker også spesialsjukepleier og verneombud Kjetil Andersen.
– Lærlinger rapporterer om bare en dags undervisning i temaet psykiske lidelser. Skal ambulansene bli bedre rustet til å møte mennesker med psykiske lidelser, må man ta tak i dette.
Blir fysisk makt likevel nødvendig, ber de om hjelp fra politiet. Det kan være situasjoner der pasienten er så utagerende at hen er en fare for seg sjøl eller andre, det står om liv og helse, eller de skal frakte en pasient etter vedtak om tvungen legeundersøkelse.
– Da er vi pliktig til å ta pasienten med inn til lege. Hvis pasienten avviser dette, må vi be om bistand fra politiet.
Psykiatriambulansen i Bergen satte rekord med 3212 oppdrag i fjor. Av dem var 50 såkalt skarpe oppdrag der våpen var involvert. Antallet har steget noe de siste åra. Ambulansetjenesten regner oppdrag som skarpe når pasientene er i besittelse av våpen. Mens politiet regner hendelser der de sjøl er bevæpnet som skarpe oppdrag. Væpnede aksjoner fra politiets side var det fem av i fjor.
Til tross for alle vanskelige oppdrag er det bemerkelsesverdig få skader på PA-personellet, opplyser verneombud Andersen.
– Det er jo fordi vi har så mye erfaring med å de-eskalere situasjoner og være trygge også i truende situasjoner.
I starten var psykiatriambulansen gråmalt og personellet sivilt kledd. Tanken var å være diskré og redusere stigma som gjerne fulgte med når uniformert politiet og ambulanse kom for å hente en psykisk sjuk pasient.
– Men så begynte mediene å ta bilder av oss. Plutselig visste alle hva den grå bilen var, så da ble det plutselig mer stigmatiserende. Se, der er psykobilen på tunet liksom, sier Lexau.
Dermed gikk de bort fra det igjen.
– Så nå kommer en ambulanse som er vanlig på utsiden og tilpasset våre behov på innsiden.
