Et prosjekt ledet av Politihøgskolen skal legge til rette for bedre samvirke ved å utvikle og gjennomføre felles utdanningsprogram for kriseledelse, skriver Politihøgskolen (PHS) på sine nettsider.

– Det er snart 10 år siden samvirke ble innført som prinsipp for beredskap, men fortsatt har vi mange eksempler på at både vi i politiet og andre beredskapsetater ikke utnytter hverandres kompetanse og ressurser. Det sier prosjektleder Bjørn Danielsen ved PHS.

En av årsakene kan være at vi vet for lite om hva de andre kan og har å tilby.

Rapportene etter 22.juli, raset i Gjerdrum i 2020 og handteringen av pandemien har avdekket behov for felles situasjonsforståelse og større kunnskap om hverandres kompetanse og kapasiteter.

Krigen i Ukraina har i tillegg ført til at behovet for sivil beredskap og samvirke er blitt enda større, sier Danielsen.

Danielsen leder prosjektet Felles etter- og videreutdanning for nød- og beredskapsetatene. Prosjektet er ett av flere tiltak for å sikre bedre samvirke før, under og etter kritiske hendelser.

– Før jul var jeg på Beredskapskonferansen Innlandet.

Der oppsummerte beredskapsdirektør Tone Vangen og sjef for Heimevernet, Elisabeth Gifstad Michelsen, samarbeidet politiet og Heimevernet har hatt under pandemien.

– Jeg ble veldig glad da jeg hørte hva Vangen sa om samvirke at "den viktigste forutsetningen for å lykkes i felles oppgaveløsning er at beredskapsaktørene har god kunnskap om hverandres roller og ansvar.

Politiet må kjenne de andre aktørenes ansvar og oppgaver, de andre aktørene må kjenne politiets ansvar og oppgaver."

Dette er kjernen i vårt oppdrag, og du kan bytte ut «politi» med både brann og redning, helse, forsvaret eller frivillige, sier Danielsen.

Alle har vi den samme utfordringen.

– Vi tror vi vet en del om hverandre, men er det nok til å prestere effektivt når det står om liv?

– Av egen erfaring vet jeg at de ulike etatene har god kompetanse og materiell, men ofte er det manglende kunnskap om dette som fører til at vi ikke utnytter ressursene godt nok. 

Læringspunktene fra Gjerdrum viser at det er behov for å jobbe videre med temaet sambandsledelse.

Dette gjelder spesielt ved komplekse aksjoner og hendelser hvor mange ulike aktører deltar, og hvor ulike kommunikasjonssystemer er i bruk.

Videre at bruk av Nødnett bør inngå i alle store og små øvelser, og det anbefales i tillegg egne Nødnettøvelser.

Å starte opp et prosjekt som skal samle deltakere fra 5 etater, samt frivillige organisasjoner, har ikke vært lett under en pandemi. Ikke minst fordi mange har hatt nok med å handtere krisen.

– Vi er forsinket, men i løpet av våren skal studieplanene for de tre første studiene godkjennes av PHS, utlyses til høsten og har planlagt oppstart på nyåret 2023.

Studiene vil trolig ha ulikt antall vekttal, og det blir en miks av digital og fysisk undervisning. Styret for prosjektet har planlagt for flere utdanninger, men i første omgang skal tre emner realiseres.

Emnet Krisekommunikasjon er helt nytt i sitt slag, og vil være aktuelt for alle som har en beredskapsfunksjon i de aktuelle etatene og blant de frivillige.

Studiet skal være felles for innsatspersonell og andre som har leder- eller stabsfunksjoner, og de som i det daglige jobber med kommunikasjon.

Dette er de som jobber tett sammen når det er kriser og større hendelser.

De fleste utdanninger er i dag rettet enten mot kommunikasjonsmedarbeidere eller beredskaps-/innsatspersonell.

Det andre emnet er Felles innsatslederutdanning.

Det har lenge vært et ønske fra flere nødetater å få etablert felles utdanning for innsatsledere, og det er noe vi virkelig ser frem til å kunne tilby, sier Danielsen.

Det tredje emnet som er planlagt er Felles instruktørutdanning.

– Vi ønsker med det studiet å heve samvirkekompetansen i distriktene ved å tilføre instruktørkompetanse fra alle nød- og beredskapsetater.

Les hele saken på Politihøgskolen sine nettsider.