I mai 2020 rykket Børsting og kollegaene hans ut til en alvorlig hendelse. Hjertet til en ung person hadde stoppet.

Paramedisinerne fikk startet hjertet igjen, men skjønte at pasienten måtte til sykehus så raskt som mulig. Det var da det skjedde.

Mens de løftet pasienten opp sklei den tunge hjertestarteren Børsting hadde på ryggen ut av posisjon, som igjen førte til at han fikk kneet sitt i en unaturlig vridd stilling midt under det tunge løftet.

Han merket med en gang at noe var galt, og kort tid etter ble det konstatert at menisken hans var ødelagt.

– Jeg hadde vridd kneet og klarte ikke belaste beinet. Men pasienten måtte på sykehus, og vi var i 4. etasje uten heis. Da måtte vi jo bære, sier Børsting i et intervju til Dagsavisen.

Børsting ble operert og sykmeldt i flere måneder. Da han omsider kom tilbake på jobb merket han at ting ikke var som før, og etter kort tid blei han sykmeldt 50 prosent igjen.

Menisken hadde ikke grodd, og Børsting måtte opereres igjen. Selv om kneet fungerte fint i det daglige var Børsting lei av å være sykmeldt, og ba om å bli flyttet over til stillesittende arbeid 113-sentralten.

– Jeg har brukt mye tid og energi på å tilegne meg kunnskap og erfaring rundt arbeidet på 113-sentralen, og jeg er veldig takknemlig for at jeg har muligheten til å utføre annet arbeid.

Men det var aldri planen å begynne å jobbe på sentralen så tidlig i min karriere, sier 30-åringen.

Børsting gjorde alt etter boka. Han gikk til sin leder og registrerte skaden som hadde skjedd på jobb samme uke som han ble operert, og han søkte Nav om å få dette godkjent som yrkesskade.

Selv om Børsting er i full jobb i dag er det viktig å gjøre, særlig dersom skaden seinere skulle gi han problemer.

– Nav svarte at den skaden var påregnelig, og at det ikke hadde skjedd en ytre hendelse. Og at yrkesskaden ikke ble godkjent fordi vi må regne med å måtte løfte tungt og i spesielle situasjoner.

Jeg anket saken med hjelp fra fagforeninga, men fikk nok et avslag. Nå ligger saken hos trygderetten, og vi venter på svar fra dem, sier Børsting.

Han er uenig i Navs avgjørelse.

Helt siden han fikk avslaget fra Nav har Børsting fått hjelp fra Ambulanseforbundet i Delta der han er fagorganisert. De har blant annet tatt advokatregninga for paramedicen.

Tillitsvalgt Ola Yttre sier det ikke er første gang de har en sak med en ambulansearbeider som har blitt skadet på jobb, men ikke fått dette godkjent som yrkesskade av Nav.

Han sier det som paramedic nærmest er umulig å forberede seg på eventuelle farlige eller belastende situasjoner i hverdagen.

– Ingen dager er like. Ting skjer fort, og du må inn i vanskelige situasjoner. Du skal opp i trange trapper, du skal inn ned i mørke kjellere. Samtidig skal du hjelpe fordi liv og helse står på spill.

Det er lett å si at man må ha fokus på å løfte riktig, men når du er ute og skal hjelpe folk som ligger livløse, da rekker du ikke tenke på alt du har lært.

Det går ikke. Derfor er det viktig at du får den hjelpen du trenger i etterkant hvis noe skulle skje, sier han.

I Hurdalsplattformen lover den nåværende regjeringen å «forbedre reglene om yrkesskade og yrkesskadeerstatning».

Nestleder i YS, hovedsammenslutningen som Delta er en del av, Hans-Erik Skjæggerud sier til Dagsavisen at regjeringa må komme i gang med dette så raskt som mulig.

– Jo lengre tid de venter på å komme i gang, jo flere blir skadet på jobb uten å få erstatning for det.

Vi er veldig opptatt av å få regjeringa til å følge opp det de selv har sagt at de skal gjøre i regjeringsplattformen, sier Skjæggerud.

Han peker på særlig to områder der yrkesskadeordningen må forbedres. Det ene er selve prosessen med Nav som leder fram til et vedtak og som kan være lang og vanskelig.

Det andre er at det må bli enklere å få en yrkesskade eller sykdom anerkjent som nettopp det.

Les hele saken og se svaret fra Nav på Dagsavisen sine nettsider.