Hopp til hovedinnhold
FILE - This undated electron microscope image made available by the U.S. National Institutes of Health in February 2020 shows the Novel Coronavirus SARS-CoV-2. Also known as 2019-nCoV, the virus causes COVID-19. The sample was isolated from a patient in the U.S. On Friday, Feb. 21, 2020, The Associated Press reported on a video circulating online incorrectly asserting that man in Wuhan, China, was sanitizing his apartment with alcohol when the air conditioner came on and caused an explosion and fire. The fire captured on video was the result of a cigarette that was improperly put out on a comforter. The comforter then ignited and was placed on a balcony where nearby debris caught fire in Chongqing, China, a city hundreds of miles away from Wuhan. (NIAID-RML via AP)
Elektronmikroskopbilde av koronaviruset 2019 nCoV eller SARS CoV-2 som forårsaker covid-19. fra en pasient i USA den 21. februar 2020. Foto: AP/NTB scanpix


Overvåker covid-syke hjemme

Det pågående forskningsprosjektet tar sikte på at tidligere helsehjelp skal hindre alvorlige sykdomsforløp.

– Det gjelder å oppdage forverring hos pasientene, før de havner utfor stupet, sier anestesioverlege og seniorforsker Lars Wik ved Oslo universitetssykehus til Dagbladet.

Wik leder nå et godkjent, randomisert forskningsprosjekt hvor 107 nordmenn med påvist covid-19 og kliniske symptomer blir koblet til et apparat og overvåket i hjemmene sine for eventuell forverring av sykdomstilstand.

Prosjektet er i samarbeid med Norsk Telemedisin.

Det måles for hjerte- og pustefrekvens, hjertefrekvensvariasjon og slagvolum, oksygenmetning i blodet, blodtrykk og kroppstemperatur.

Hvis alarmen går, blir pasientene oppsøkt av ambulanse eller lege.

Kontrollgruppa består også av 107 personer. Disse blir overvåket gjennom daglig selvrapportering i henhold til helsemyndighetenes råd.

Dersom de utvikler forverring, vil de også bli oppsøkt av ambulanse eller lege.

Leger over hele verden har slått alarm om en skummel egenskap ved SARS-CoV-2.

Det rapporteres stadig om pasienter med lungebetennelse forårsaket av virussykdommen covid-19 som ikke opplever pusteproblemer. Samtidig synker oksygenmetningen i blodet deres. Når pasientene først opplever ubehag og oppsøker helsehjelp, kan de allerede være i en kritisk tilstand.

– Jeg var med på å hente i ambulanse en av de første pasientene som ble lagt på respirator med covid-19. Oksygenmetningen i blodet var så lav at vi ikke trodde det var mulig. Verken pasienten eller de rundt vedkommende hadde skjønt hvor ille det var. Pasienten var helt våken og svarte adekvat på spørsmål, sier Wik.

Skummelt fenomen

«Vi begynner akkurat å erkjenne at covid-19-lungebetennelse forårsaker en form for oksygenberøvelse vi kaller «stille hypoksi» - «stille» fordi den er snikende og vanskelig å oppdage», skriver akuttlege gjennom 30 år, Richard Levitan, i en fersk kronikk i New York Times.

Dette står i sterk kontrast til hvordan det oppleves å ha vanlig lungebetennelse, hvor pasientene gjerne opplever ubehag i brystet, pustesmerter og andre pusteproblemer.

«Til min forbauselse sa de fleste pasienter jeg møtte at de hadde vært syke i en ukes tid med feber, hoste, urolig mage og trøtthet, men opplevde først å være kortpustede den dagen de dro til sykehuset. Da var de ofte allerede i kritisk tilstand», skriver Levitan.

Luftsekker kollapser

Normal oksygenmetning i blodet er for de fleste mennesker på mellom 94 og 100 prosent.

Legene Dagbladet har snakket med har sett oksygenmeninger ned mot 50 prosent hos covid-19-pasienter - verdier som i utgangspunktet ikke er forenelige med å være våken.

Det ser ut til at covid-19-lungebetennelse får luftsekkene til å kollapse, og oksygennivået faller.

Likevel blir ikke lungene stive eller tunge med væske. Dermed klarer covid-19-pasientene fremdeles å kvitte seg med karbondioksid.

Uten en opphopning av karbondioksid, føler ikke pasientene pustebesvær.

Pasienter kompenserer for lite oksygen i blodet ved å puste raskere og dypere. Dette skjer uten at de er klar over det.

Kategori 3

I forskningsprosjektet som Lars Wik leder går alarmen hvis en pasient blir vurdert å være i kategori 3.

Pasienten havner i denne kategorien hvis oksygenmetning i blodet er på mindre enn 91 prosent eller hvis respirasjonsfrekvensen er over 25 pust per minutt.

Kategori 3 kan også oppnås i kombinasjon av flere parametre som viser begynnende forverring.

I tillegg til tre ganger daglig, overvåkes pasientene hver natt og ellers når de ligger i senga.