Hopp til hovedinnhold
Ola Yttre. Foto: Ambulanseforbundet i Delta
Ola Yttre. Foto: Ambulanseforbundet i Delta


Opprørt og forbannet over svekket ambulanseberedskap

Leder i Ambulanseforbundet, Ola Yttre, er opprørt over endringer han mener er med på å svekke ambulanseberedskapen.

– Jeg er opprørt, forbannet og skuffet. Nå svekker regjeringen ambulanseberedskapen. De nye bestemmelsene om kompetanse i ambulansetjenesten skaper utrygghet og går ut over pasientsikkerheten, sier Ola Yttre, leder i Ambulanseforbundet i Delta.

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å svekke ambulanseberedskapen i distriktene. Her får helseministeren og regjeringen mye å svare for.

Mine medlemmer reagerer svært sterkt. Det må være faglige krav og begge om bord må ha kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Jeg forventer at regjeringen gjør retrett, sier Yttre. 

Yttre viser til at regjeringen i Hurdalsplattformen lover å «sikre ambulanseberedskapen, særlig der det er lange avstander til sykehus».

Nå mener Yttre at regjeringen, gjennom endringer i akuttmedisinforskriften, gjør det motsatte. 

Kvalitet og kompetanse må styrkes

– Vi kan ikke redusere kompetansekravene. Det må være tilstrekkelig kompetanse på plass. Det forventer pasientene og publikum.

Vi kan ikke lage regler som gjør unntak fra viktige kompetansekrav. Kvaliteten og kompetansen må styrkes, ikke svekkes, sier Yttre.  

Yttre viser til at regjeringen nettopp har fastsatt ny akuttmedisinforskrift.

I forskriften åpnes det blant annet for at kun én av de to som bemanner ambulansebilen skal ha autorisasjon som ambulansearbeider eller paramedisiner og at kun én av personene skal ha kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. 

Det åpnes også for at det kan gjøres unntak fra kravet om autorisasjon eller lisens som helsepersonell for personell som skal dekke ekstravakter og korttidsvikariater.

Føler seg lurt

Yttre forteller at mange medlemmer har tatt kontakt og sier at de føler seg lurt av regjeringen.

– Flere medlemmer merket seg at de to regjeringspartiene gikk til valg på å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten. Nå føler de seg sviktet, sier Yttre.  

Han påpeker at regjeringen i Hurdalsplattformen skriver at de skal «legge frem en ny stortingsmelding om prehospitale tjenester som omfatter legevakttjenesten, responstider og en faglig standard for innholdet i ambulansetjenesten».

 Da har noe gått aldeles galt når regjeringen, før stortingsmeldingen presenteres, allerede gjør endringer som svekker, ikke styrker ambulanseberedskapen og pasientsikkerheten.

Dette er både skuffende og overraskende fra regjeringen, understreker Yttre.  

Lederen i Ambulanseforbundet i Delta mener også at det er svært spesielt at regjeringen svekker viktig hverdagsberedskap som er vesentlig for folk flest samtidig som regjeringen har satt ned en totalberedskapskommisjon som skal utrede hvordan de samlede beredskapsressursene kan benyttes best mulig. 

– Dette er helt bakvendt. Det henger ikke sammen og er umulig å forstå, mener Yttre.

Feil retning  

– Det trengs god kompetanse og høy kvalitet på ambulansene.

Nå går regjeringen i feil retning. Det har i mange år vært arbeidet systematisk med å heve kompetanse og kvalitet. Nå senker regjeringen kravene.

Det er uheldig og skaper uro og usikkerhet. Pasientene og befolkningen må vite at ambulansen som kommer er bemannet med riktig kompetanse, sier Yttre.   

– Ambulanser må bemannes med autorisert ambulansepersonell. Ambulanseyrket er et yrke med omfattende krav til kompetanse.

Ambulansepersonellet foretar i dag akuttmedisinske vurderinger og utfører tiltak og avansert behandling som tidligere først ble håndtert ved ankomst sykehus og legevakt, påpeker Yttre. 

– For å sikre både god behandling og rask transport til sykehus er det helt avgjørende at begge de to som bemanner ambulansen har både ambulansemedisinsk kompetanse og utrykningskompetanse.

Når det haster haster det, da må kompetansen være der.

Ambulansen må komme raskt frem til pasienten, vurderingen og behandlingen på stedet må være av god kvalitet og pasienten må, i mange tilfeller, komme raskt til legevakt eller sykehus, sier Ambulanseforbundets leder. 

Mange skeptiske i høringsrunden

Flere av høringsinstansene uttrykte skepsis til forslagene i høringsrunden. Arbeidstilsynet pekte på at «det er uheldig at kravene til kompetanse reduseres permanent, på grunn av arbeidsmiljøkonsekvensene dette kan medføre».

Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) «advarer mot den nedjusteringen som høringsforslaget legger opp til» og mener at «økt kompetanse vil føre til mindre slitasje på de fast ansatte.»

Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap (KoKom) «uttrykker skepsis til å gjøre endringer i forskriften som gir arbeidsgivere anledning til å benytte personell som ikke har autorisasjon/lisens/fullført utdanning i den akuttmedisinske kjede.

Det kan leses som om det reverseres på et krav som kunne få løftet frem kompetanse og utdanning, ikke minst bemanningen med fagpersonell, noe som kanskje spesielt vil kunne ramme pasienter som befinner seg utenfor byområder.»

Norsk Paramedicinforening mener at forslagene «svikter pasienten, svekker pasientsikkerhet, ansattsikkerhet og faglig kvalitet.»

Legeforeningen er «kritisk til manglende faglig grunnlag for de forslag som nå fremmes» og peker på at det er «sentralt å sørge for at pasientsikkerheten ivaretas på best mulig måte under transport i ambulansetjenesten.

God kompetanse blant personellet som bemanner ambulansen er nødvendig for å ivareta pasientsikkerheten, herunder at minst to har kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy.»