Hopp til hovedinnhold
Foto: Live Oftedahl (2016)


Det kjempes en tøff kamp for ambulansetjenesten i distriktet

185 ordførere forsvarer det grunnleggende prinsippet at alle skal ha lik rett til behandling.

185 ordførere, med 1,2 millioner innbyggere i ryggen, krever svar fra regjering og stortingspartier om hva de har tenkt å gjøre for å sikre likeverdige tjenester for kompetent, øyeblikkelig helsehjelp, uavhengig av hvor folk bor, skriver redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen i et debattinnlegg.

Blant de 185 ordførerne er det også flere fra Gudbrandsdalen. Ordførere fra Sp og Ap dominerer lista, men ordførere fra regjeringspartiene sikrer at dette ikke blir et rent opposisjonsstunt tidlig i valgkampen.

Aller mest handler dette om hva slags ambulansetjeneste vi skal ha. Kompetanse- og utstyrsmessig har ambulansetjenesten gått fra å være noe i nærheten av en ren transporttjeneste til å bli en høykompetent og høyteknologisk del av vår medisinske beredskap.

Knapt noe kan sies å ha vært viktigere for den medisinske beredskapen de siste åra, særlig i områder med lang kjøretid til nærmeste sykehus.

Knapt noe vil være viktigere for beredskapen i åra som kommer. Sentralisering av sykehustjenester forsterker denne viktigheten.

Vi er ikke uten videre enig i at forskriftsfesting av responstid er et riktig og godt forsvar mot endringer i organisering av ambulansetjenesten.

Det viktigste er erkjennelsen av at distriktene må sikres mot at områder med lang veg til sykehus blir salderingspost når penger skal spares og sykehustilbud endres.

Rett til lik behandling

Når 185 ordførere spør om prehospitale tjenester bør omorganiseres og fristilles fra dagens helseforetak, rører de ved selve kjernen i mye av dagens debatt.

Vi trenger en debatt om det grunnleggende prinsipp at alle skal ha lik rett til behandling, og om og hva dette må bety for alle som bor et stykke unna sykehus.

Vi ser at kommunale brannvesen må utføre det som er statlige oppgaver mens de venter på politiet. Det er bra kommunen er på vakt mot at staten på samme måte også gir kommunene et økt ansvar for den medisinske beredskapen.