– Nødhjelpssentraler er kanskje de mest utfordrende arbeidsplassene i hele helsevesenet, sier Astrid Karina Harring, i et intervju til Tidsskriftet Sykepleien.

Et nytt studietilbud om nødtelefoner er på trappene på Oslomet: Videreutdanning i medisinsk nødmeldetjeneste starter opp høsten 2022.

– Nødmeldetjenestene skal sikre livreddende behandling utenfor sykehusene. Den rollen blir enda viktigere fremover, mener universitetslektor Astrid Harring.

Harring, som både er paramedic og sykepleier, har vært med på å utforme utdanningen.

Aller mest ønsker de seg sykepleiere som jobber på legevaktsentraler og akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK) til studiet.

På AMK besvares telefonene til nødnummeret 113 av helsepersonell. Flertallet er sykepleiere. Det er de også på legevaktsentralene, som besvarer 116-117-telefonene.

Søkerne, som også kan være ambulansepersonell eller leger, må ha minst to års yrkespraksis. All praksis teller.

– Men noen har fortrinn?

– Ja, det er tilleggspoeng for relevant yrkespraksis.

– Utdanningen er helt ny i Norge?

– Det stemmer. Tidligere har det bare vært internutdanninger, og de vil også fortsette.

Utdanningen er spesielt relevant for ansatte som jobber med veiledning, fagutvikling eller ledelse.

– Ikke for dem som vil bli utøvende, altså?

– Nei, du blir ikke telefonoperatør av denne utdanningen. Men vi håper det kan bli det på sikt, og at vi kan avlaste internutdanningene i helseforetakene. Det er behov for mer enhetlig opplæring, sier Harring.

Internutdanning foregår nå på landets 16 AMK-er og nesten hundre legevaktsentraler.

– Studiet er gjennomførbart selv om man har full jobb. Og du kan godt bo i Bodø, forsikrer Harring.

De er altså ute etter søkere fra hele landet.

– Det er økende bruk av kunstig intelligens, eller AI som vi sier, i akuttmedisin, forteller Harring.

I Danmark brukes det for å gjenkjenne hjertestans på telefon. Video på AMK og legevaktsentraler har kommet.

– Vi leter etter tekniske løsninger som gir oss god beslutningsstøtte, sier Harring.

Og legger til:

– Det fins masse tekniske muligheter. Jeg håper noen av dem som tar master, vil samarbeide med industrien.

– Det er stor gjennomtrekk av telefonoperatører, for eksempel på AMK?

– Stemmer. Det er ikke så uttalt på legevaktsentralene, men på AMK et det reelt. Det tar tid å bli selvgående, cirka tre måneder.

Vi klarer ikke dekke behovet med den sykepleiemangelen som er. Det er ikke nok folk.

– Så derfor er det viktig med nye teknologi – og andre yrkesgrupper i nødmeldetjenesten?

– Ja.

Astrid Harring forteller at det er fagmiljøene som har etterspurt utdanningen.

– Med en aldrende befolkning øker behovet for helsetjenester. Dessuten skal mer behandling foregå i hjemmet eller i kommunehelsetjenesten.

Vi ønsker å styrke telefonsentralene, og dette krever økt kunnskap hos operatørene, sier hun.

Les hele saken på Sykepleien sine nettsider.