I disse dager blir det åpenbart for alle at hjelperyrker kan være tøffe og slitsomme, og i verste fall farlige, skriver Marie Haavik og Siri Toven, begge psykologspesialister i et innlegg i Dagsavisen.

Historier og bilder fra hele verden de siste ukene viser helsearbeidere som arbeider hardt, og strever.

De er ofte færre på jobb enn vanlig, må arbeide lengre dager, og må ta vanskelige avgjørelser på kort varsel og under press. I tillegg er de selv redde for å bli syke eller for å smitte pasienter eller egne familiemedlemmer. Dessverre med god grunn.

I Italia er 136 helsearbeidere døde så langt på grunn av koronaviruset (tall fra 6. april).

Det er bra at hjelperes tøffe arbeidssituasjon blir så synlig! Koronakrisen ser ut til å ha medført en økt bevissthet om at dyktige og motiverte hjelpere også blir slitne, redde, og har en begrunnet bekymring for at jobben går ut over familien.

Folk ser innsatsen deres, og føler respekt og omsorg.

For oss som har arbeidet med ivaretakelse av hjelpere i mange år er dette gledelig. Det er på høy tid at dette sies klart, ikke minst fra ledere: Hjelpere må ha det bra selv for å kunne yte god hjelp.

Vi er opptatt av hvordan det også i mer vanlige tider kan være anstrengende å arbeide som hjelper, i yrker der man møter mennesker i krise, mennesker med plager og sykdommer, menneskelig strev og lidelse.

Psykologene Thomas Skovholt og Michelle Trotter-Mathisen kaller slike yrker relasjonsintensive: Man toner seg inn på andre personer hver eneste dag, og forsøker å møte pasienten, klienten, brukeren, eleven, medmennesket på en måte som er god og nyttig for den andre. Dette krever en empatisk, åpen holdning, kunnskap om hva som hjelper, og at hjelperen bringer inn sine egne følelser, tanker og reaksjoner. 

Man gir av seg selv til den andre. Det er meningsfylt og givende.

Men det koster også å være nærværende og hjelpsom dag etter dag – særlig når det viser seg ikke å monne. Hva gjør det med hjelpere å stadig være nær andres smerte?

Alle ser nå hvor livsviktig det fysiske verneutstyret er for hjelpere i helseinstitusjoner: Munnbind, frakker, briller, hansker, såpe og vann.

Samtidig mangler det ofte verneutstyr for de psykiske skadevirkningene av arbeidet hjelpere gjør.

Temaet ivaretakelse av hjelpere bør inn i relevante utdanninger og ferdighetstreninger. Det må med i kunnskapsgrunnlaget når politikere vedtar handlingsplaner og budsjetter, der hjelpere skal utføre arbeidet.

Det bør bygges inn i strukturen på hjelperarbeidsplasser: Mest mulig redusert traumeeksponering, og størst mulig variasjon i arbeidsoppgaver, kontroll over egen arbeidshverdag, og mulighet for veiledning.

Les hele innlegget i Dagsavisen

.