Hopp til hovedinnhold
Ansikt. Illustrasjonsfoto: Thinkstock
Hvordan ivareta hjelperen er det overordnede temaet på dette webinaret. Illustrasjonsfoto: Thinkstock.


Helsevettregler for helsearbeidere

– Vi må regne med stor slitasje på helsepersonell under koronakrisen, sier psykiater Ingunn Amble ved Seksjon for arbeidshelse ved Modum Bad.

Sammen med kollega Marit Hvidsten har hun utarbeidet fem helsevettregler for helsearbeidere.

Helsepersonell er vant til å jobbe under press og å stå i krise. Men situasjonen vi står i nå har vi ikke opplevd før. Den kan vare lenge – og helsepersonellet skal vare lenge.

– Da er det viktig å være bevisst både på gode egenomsorg og ivaretagelse av dem du har rundt deg, sier Ingunn Amble.

Motvirke utbrenthet

Gjennom 20 år har over 6 000 helsearbeidere fra ulike yrkesgrupper delt sine erfaringer ved deltagelse på kurs eller gjennom rådgivning og veiledning ved Villa Sana.

Det tredje forskningsprosjektet knyttet til virksomheten er godt i gang. Sammen med kollega Marit Hvidsten, klinisk spesialist i sykepleie, har hun utarbeidet fem råd som kan motvirke utbrenthet hos helsepersonell.

– Vi ønsker å dele noe av vår kompetanse på hvordan mestre utfordringer. Vårt håp er at dette kan være til ettertanke og nytte.

Helsevettregler for helsearbeidere

1. Snakk og støtt

Forskning viser at sosial og kollegial støtte er den viktigste faktoren for å forebygge utbrenthet. Snakk med kollegaen din, en venn eller en der hjemme om hvordan du har det og hva du har opplevd – både det som har vært bra og det som har vært krevende. Andre vil ha behov for at du lytter, støtter og bekrefter dem. Det er egentlig overraskende hvor stor forskjell dette kan gjøre. Prøv å legge til rette for dette, enten du er kollega eller leder. Og er du leder: Du trenger også noen å snakke med.

2. Den omvendte gyldne regel: Gjør mot deg selv det du ville gjort mot andre.

Et typisk personlighetstrekk for helsearbeidere er evne til å utsette egne behov. Mange har evne til å se hva andre trenger. Dette er flotte og trekk som er viktig for å gjøre en god jobb, men ikke alle har like lett for å ta på alvor hva de selv trenger. Så prøv å tenk på deg selv som din beste venninne, din bror eller din gode kollega. Hva hadde du tenkt at vedkommende trengte? Hvilken omsorg hadde du gitt? Hvilke råd hadde du kommet med? Hadde du sagt: «Nå må du ta en pause!» «Du trenger ikke gjøre alt, dette er bra nok» «Dette synes jeg du skulle si nei til» «Nå går du hjem og sover» «Har du egentlig spist i dag?» Prøv å se deg selv utenfra. Hva er det du trenger? Prøv å gi deg selv dette. Det er god selvomsorg.

3. Gi passe med gass i krevende tider – husk du skal vare lenge.

For mange gir det energi og mening å være med, gjøre den jobben man har utdannet seg for og har kompetanse på. Det handler om å gjøre en forskjell, prestere og holde ut. Noen sier det kan oppleves stimulerende, nesten som et kick. Det gir mestringsfølelse – i alle fall en god stund, men ikke i månedsvis. Vi må regne med at koronapandemien kommer til å vare lenger enn det er mulig å gå på høygir. Ved kronisk stress vil kortisolnivået være høyt over tid. Dette kan blant annet føre til redusert hukommelse og konsentrasjonsevne. Det er ikke bra, verken for deg eller pasientene dine. Så vær oppmerksom på dette. Prøv å planlegge innsatsen slik at den kan holde over lang tid. Du skal vare lenge, mye lenger enn koronapandemien.

4. Sov, spis og beveg deg utendørs.

Å sove, spise og bevege seg utendørs handler om å dekke primærbehovene og skulle være selvfølgelig for å holde ut over tid. Det er det ikke. Vi hører om mange som utsetter, reduserer eller dropper dette når tiden blir knapp og slitenheten øker. Å gå en liten tur ut eller gjøre en annen fysisk aktivitet som du liker hver dag er smart. Det trenger ikke være mye – ti minutter er mye bedre enn ingenting. Prøv å finne noe som er lystbetont og har lav terskel. Det kan være lurt med et fast ritual for å «tune» ned før du legger deg. Mange har nytte av en enkel avspenningsteknikk for å roe ned kroppen. Å lese koronanyheter er kanskje ikke den beste innsovningsmedisinen nå.

5. Finn ut hva som er dine energikilder – og bruk dem.

Vi mennesker er forskjellige. Hva gir akkurat deg glede, avkobling og energi? Når vi spør, nevner folk ulike ting: høre musikk, trene, se en film, sitte og se på utsikten, en god kopp kaffe, gå en tur, strikke, drive i hagen, danse, være med familie og venner (må gjøres på mer kreative måter akkurat nå), hogge ved, spille piano, lese, bygge lego med barna – you name it! Noen har nytte av å lage en liste og bruke et punkt daglig – som fyller på, en ladestasjon, en oase, et pusterom.