Bak podkast-serien «Du puster for fort» står Ole Kristian Andreassen som jobber fulltid som paramedisiner i Oslo universitetssykehus' ambulansetjeneste.

Sesong 1 – artikler og lenker på Ambulanseforum her

Sesong 2  – artikler og lenker på Ambulanseforum 

Hør: #9 om prehospital ultralyd (Spotify) 

– Jeg har sågar vært med på å gi feilbehandling eller unngått å gi nødvendig behandling, forteller Nils Petter Oveland, luftambulanselege og innovatør som ble interessert i ultralyd fordi han da kan kikke «inn i pasienten».

Når man bare kan se utsiden, lytte og kjenne, så vil man miste en del skader og sykdom.

– Derfor er det lurt å legge på et hjelpemiddel. Og ultralyd har blitt apparater på størrelse med mobiltelefoner som vi kan ta med. Dette har vært spennende å forske på, sier han til Ole Kristian Andreassen, paramedic på Smestad (på bildet til venstre), som står bak podkasten Du puster for fort.  

Oveland har en doktorgrad i ultralyd og trykkpneumotoraks.

– Hvor ofte tror du man oppdager en trykkpneumotoraks på røntgen toraks? spør han Ole Kristian, og svarer selv: – 50 prosent! Det er altså mynt og kron. Veldig mange pasienter er røntgen negativ, men de har fremdeles pneumotoraks.

Det skyldes at på traumemottak ligger pasienten flatt. Da blir det vanskelig å oppdage en trykkpneumotoraks når man tar bildet ovenfra og ned.

– Derfor trenger vi et diagnostisk hjelpemiddel som er ufarlig, noninvasivt og bærbart. Følsomheten i flere studier viser at godt over 90 prosent av trykkpneumotoraks oppdages av ultralyd i hendene på folk som kan det.

Han forklarer også hvor lett man kan se trykkpneumotoraks på ultralyd.

Ole Kristian spør hvilke erfaringer luftambulanselegene i Norge har etter at det ble innført ultralyd i legehelikoptrene.

– Veldig gode. Det er en rekke case-reports der ultralyd har hatt betydning for behandling og leveringssted.

Hvor vanskelig er det å bruke? lurer Ole Kristian.

– Det er et vanskelig spørsmål. Et dagskurs kan være en veldig god start hvor man kan lære om fokuserte protokoller om lunger og hjerte. Men går man hjem og ikke scanner noe mer, så blir man ikke god. Først da kan man heve kvaliteten. Det er viktig å lagre bildene og spille de av for å få tilbakemelding på undersøkelsen.

– Ser du for deg en framtid hvor ambulansetjenesten kan ta det i bruk?

– Det tok åtte-ni år å få det inn i luftambulansetjenesten. I den perioden har det vært en enorm teknologisk utvikling.

Oveland ser for seg at ultralyd bør være en del av utdanningen på en bachelor i paramedisin/paramedic.

– En uke med dette og du kommer opp på et ganske bra nivå. Paramedics i England, Tyskland og Danmark har brukt det. Jeg tror ambulansearbeidere vil se på det som et viktig hjelpemiddel.

Men kan man fort bruke opp skadestedstid? spør Ole Kristian.

Vil du høre mer?

Her finner du podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.