Hopp til hovedinnhold
A healthcare professional performing blood pressure monitoring on a patient.


Norge får stryk i ny rapport: – Kan i verste fall utsette pasienter for farlig behandling

En ny undersøkelse viser at det ikke finnes noen god oversikt over resultat av norske kliniske studier.

Det å bidra til at forskning går framover, handler blant annet om å stille egen kropp til utlån. Og hvert år gjør mange nordmenn nettopp dette. Slik kan forskere blant annet finne ut hvilke medisiner som gir god og dårlig effekt, skriver NRK.

Men en viktig forutsetning for denne type forskning, er at resultatene blir gjort tilgjengelige i etterkant.

Og her får Norge strykkarakter.

I en ny rapport fra Stiftelsen Dam heter det at det ikke finnes noen god oversikt over resultatene av norske kliniske studier.

Man vet ikke om resultatene er positive, negative eller om forskningen i det hele tatt er ferdigstilt.

– Dette kan i verste fall føre til at norske pasienter får dårlig og farlig behandling. Det gir en skjev framstilling av kunnskapsbildet vårt. Det sier Jan-Ole Hesselberg i Stiftelsen Dam, som finansierer norsk helseforskning. De utgir rapporten i samarbeid med TranspariMED.

– Graverende

Siden 2004 er 204 studier på nye medisiner startet opp av de 13 største forskningsinstitusjonene i Norge. Kun seks av dem er avsluttet på riktig måte.

All klinisk forskning på legemidler og medisin skal nemlig registreres i en europeisk database, kalt EudraCT. Dette er Norge forpliktet til å gjøre gjennom et EU-regulativ.

I den nye rapporten kommer det fram at verken forskningsinstitusjonene eller Statens legemiddelverk jobber for å sikre at dette skjer. Sammenlignet med andre land i Europa, ligger Norge på et bunnivå.

– Det er graverende at sentrale institusjoner ikke følger opp disse forpliktelsene, sier Hesselberg til NRK.

Oslo og Bergen er verst

Det er de største sykehusene og universitetene i landet som forsker mest på legemidler. Det er også blant disse aktørene man mangler flest resultat.

Ifølge Hesselberg er man helt avhengig av en god database for å vite hvilken forskning som foregår, for å finne skjevheter blant studier som ikke publiseres og for at andre forskere kan se hva som gjøres på deres felt.

– Vi vet at resultater som ikke fremmer karrierer eller kommersielle interesser har en tendens til å bli liggende i skrivebordsskuffen.

Tar kritikken på alvor

Ved St. Olavs hospital og NTNU tar de kritikken på alvor. Det sier Pål Romundstad, som er prodekan for forskning ved Fakultet for medisin og helsevitenskap.

– Vi mener alle studier som innebærer forsøk på mennesker og pasienter bør ende med et resultat i ettertid.

Han tror imidlertid at resultatene er publisert i ulike tidsskrifter, men at man mangler den ferdige registreringen.

– Denne rapporten viser at vi har arbeid å gjøre, sier han.

Romundstad tror alle må dele på ansvaret for den sviktende rapporteringen – både forskerne, institusjonene og Legemiddelverket.