Likevel kan den redde liv, skriver Trond Nordseth i et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Statsminister Erna Solberg fortalte 31. mars nyheten om at Laerdal Medical AS og Servi AS hadde utviklet en «nødrespirator» som kunne avhjelpe en situasjon med for få respiratorer i Norge.

Flere uttalte at nødrespiratorer ikke ville øke intensivkapasiteten for pasienter med akutt lungesvikt-syndrom (acute respiratory distress syndrome, ARDS).

Noen omtalte konseptet som «ubrukelig» fordi skånsom behandling av syke lunger med avanserte respiratorer må til for å oppnå god overlevelse og unngå pasientskader.

Bakgrunn: Norge bestiller 1000 «nødrespiratorer» - Norsk sykepleierforbund raser

Les også: Kunnskapsløshet forkledd som handlingskraft

Pasienter med sars-CoV-2-viruspneumoni er i risiko for å utvikle akutt lungesvikt-syndrom, som i en generell intensivpopulasjon har en dødelighet på 20–50 %.

Tilstanden kjennetegnes av diffus alveolær skade, eksudering av væske og inflammasjon i lungevevet, som medfører dårlig gassutveksling. Før disse pasientene legges på respirator, vil de typisk ha rask respirasjonsfrekvens og lav oksygenmetning til tross for oksygenbehandling.

Overtrykksventilasjon vil medføre at det inflammerte lungevevet repetitivt blåses opp og lukkes under trykk, noe som kan bidra til ytterligere lungeskade. For pasienter med akutt lungesvikt-syndrom anbefales det derfor «lungeprotektiv ventilasjon» på respirator, der topptrykk holdes på < 30 cmH₂O og tidevolum på 5–8 ml/kg (f.eks. rundt 400 ml for en person på 70 kg).

For at man skal oppnå et adekvat respiratorisk minuttvolum med små tidevolum, er det nødvendig at frekvensen er høy og/eller at man godtar høyere pCO₂ i blodet. I ekspirasjonsfasen puster pasientene mot et mottrykk (positive end-expiratory pressure, PEEP), for på denne måten å holde lungen mest mulig «åpen».

En pasient med alvorlig akutt lungesvikt-syndrom vil typisk ha behov for over 50 % oksygen i inspirasjonsluften med positivt endeekspiratorisk trykk typisk over 10 cmH₂O.

Hvilke funksjonaliteter har så denne nødrespiratoren? Mine vurderinger baseres på et nyhetsinnslag og på produsentens spesifikasjoner.

Det er på nødrespiratoren mulig å stille inn tidevolum, frekvens og inspirasjons/ekspirasjons-ratio (I:E) ved kontrollert ventilasjon. Om pasienten puster selv, kan det stilles inn tidevolum, inflasjonstid og følsomhet for «trigging». Luft vil suges inn gjennom lærdalsbagen, blåses inn i pasienten og gå ut gjennom en ekspirasjonsventil hvor positivt endeekspiratorisk trykk kan (grov)innstilles.

Et analogt manometer måler trykket i systemet og alarmerer ved for høyt trykk. Fukting og filtrering av luften for bakterier og virus sikres med et HME-filter (varme- og fuktighetsutveksler). Hvor mye det tilførte oksygenet blandes med innsugd luft ved hver syklus, er usikkert.

Om man ønsker en høy inspirert oksygenfraksjon, kan det sikres med en høy oksygenstrøm til bagen. Ekspansjonsevnen til bagen og bagens ventiler tillater at nødrespiratoren går med en frekvens opptil 30 per minutt, som er imponerende raskt og tilsier at man bør passe på tilstrekkelig oksygenstrøm.

Jeg kunne nok ønsket meg litt flere alternativer for I:E-ratio, gjerne en oksygenmikser og kanskje en litt mer følsom PEEP-ventil, om jeg skal være litt freidig. Men den holder fint en ARDS-pasient i live.

Nødrespiratoren er ingen Tesla, men en veteranbil får deg også dit du skal, om enn med litt høyere ulykkesrisiko.

Kan den brukes ved alvorlig akutt lungesvikt-syndrom? I akuttfasen vil bruk av nødrespiratoren kunne gi fare for overinflasjon av lungevev og sekundær lungeskade.

Man må derfor spørre seg hva den isolerte effekten av lungeprotektiv ventilasjon har på dødelighet. I en av de første studiene der man undersøkte lungeprotektiv behandling som behandlingskonsept, var det 39,8 % mortalitet i «høyvolum»-gruppen (12 ml/kg) og 31 % mortalitet i «lavvolum»-gruppen (6 ml/kg). Så man kan overleve akutt lungesvikt-syndrom selv om det ikke gis lungeprotektiv ventilasjon, da spesielt om alternativet er ingen ventilasjon av lungen.

Kommer vi dit at nødrespiratorer brukes på intensivpasienter, er intensivsykepleierkapasiteten brukt opp for lengst. Om personell uten intensivkompetanse skal passe på en ARDS-pasient på nødrespirator, bør man sikre at pasienten er dypt sedert og eventuelt muskelrelaksert for å forenkle respiratorbehandlingen. Ved akutte problemer må tiden til kvalifisert hjelp er tilgjengelig, være svært kort. 

Les hele innlegget i Tidsskriftet