Rolige romjulsdager ble plutselig avbrutt av dramatiske nødtelefoner klokka fire om morgenen natt til onsdag 30. desember.

Folk fortalte at de lå inne i husrester i tettstedet Ask i Gjerdrum kommune på Romerike. Tettstedet ligger 3,3 mil nord for Oslo.

Et 300 meter bredt og 700 meter langt kvikkleireskred hadde tatt med seg ni bolighus med til sammen 31 boenheter. Folk måtte reddes ut. Over 100 ble evakuert og flere sendt til sykehus.

Det ble raskt trykket på den store røde knappen. Det betyr at redningstjenesten sendte av gårde det de kunne avse av ressurser og bemannet opp flere enheter.

Oslo universitetssykehus (OUS) sin prehospitale tjeneste fikk hendende fulle med å håndtere og lede ambulanseinnsatsen etter jordraset.

Sykehusene i området gikk først i rød beredskap og trappet deretter ned til gul beredskap.

AMK Oslo ledet flåtestyringen og hvilke helseressurser som skulle benyttes i Gjerdrum.

Alle så 330 skvadronens redningshelikopter og politihelikopterets sin hovring over det store, svarte hullet i søk etter overlevende.

På det meste disponerte OUS over 40 enheter på stedet, inkludert ressurser fra ambulansetjenestene som grenser til OUS.

– Vi gikk ut høyt det første døgnet, forteller Karianne Aune, områdeleder og den som har holdt trådene fra OUS og vært vakthavende områdeleder alle disse dagene, utenom et lite døgns pause etter den andre dagen.

I loggen hennes står det at 25 hypoterme ble fraktet til Ahus den første dagen.

– 13 rammede ble heist opp av Sea King. Pasienter ble fordelt mellom Ahus, Ullevål og legevakta, sier Aune.

De aller fleste var uskadd og ble fraktet først til kommunehuset i Gjerdrum, men der manglet både strøm og vann, så etter hvert ble de evakuerte fraktet videre til Olavsgård hotell og andre hoteller på Gardermoen.

– Klokka sju om morgenen, noen timer etter at skredet gikk, var en helseekspress, minibusser og flere andre enheter rekvirert og kunne transportere de rammede vekk fra området.

I diverse medier har det stått at over 100 ble evakuert ut fra skredområdet. Kommunen evakuerte i tillegg over 1500 som bodde i husstander rundt skredområdet i en sikkerhetssone.

Det tok tid å få oversikt over hvem som faktisk befant seg i området.

– Tidlig var det mellom 22 og 26 som ikke var gjort rede for. Siden dette var midt i romjula var det vanskelig å vite hvor mange som var hjemme, hvor mange som var borte og hvor mange som hadde besøk.

Dermed tok det tid før man hadde oversikt over hvor mange som faktisk var savnet. Som ved de fleste innsatser var det de første timene hvor det sto på som mest.

– I løpet av den første dagen tok vi ned dimensjoneringen på antall enheter etter hvert. På formiddagen var det fem akuttambulanser i beredskap i tillegg til legebil og innsatsleder helse (03).

Den 4. januar er det fremdeles tre som er savnet. Sju er funnet døde. Per nå har OUS to USAR-team (urban søk- og redning) på stedet som rullerer, to ambulanser som står der på dagtid og én på natt, en legeressurs og en operativ leder.

USAR- teamene kommer fra OUS, fra Oslo brann- og redning (OBRE), fra Trondhem brann- og redning og fra Nedre Romerike. De har også fått støtte fra Forsvaret, og i 2,5 døgn var et USAR-team fra Sverige til stede for å hjelpe.

– Den 31. desember gikk de inn i skredgropa for å gjøre søk etter savnede.  

Politiet rekvirerte hjelp fra Sivilforsvaret og FORF (Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum) og et stort antall frivillige har hjulpet til under innsatsen. Morgenen etter raset var Norske redningshunder og politi med politihunder på plass og når det ble ansett som trygt nok, ble disse satt inn i søket etter savnede.

Aune forteller at det ikke har vært vanskelig å få tak i folk som har tatt ekstravakter, og at stemningen har vært rolig og god blant dem som har vært med i innsatsen.

– Jeg har fått tilbakemelding om at det har vært en samlet og rolig tropp. Det har vært fint å være en del av et så stort apparat som har virket så godt. Det har vært stor vilje til ekstraarbeid og innsats hvor prosessene har sklidd ekstremt smidig. Vi har vært utrolig flinke sammen i de dagene her.

Selv i et yrke hvor man vet at helger og helligdager blir en del av turnusen, så verdsettes ekstrainnsatsen som har vært gjort.

– Folk som søker seg til dette yrket har en vilje til å stå i innsatser som er ekstreme. Det har vært travelt, men også godt å jobbe i disse dagene.

Det har vært en lang og krevende innsats over flere døgn etter at boligområdet i Ask ble rammet av et massivt kvikkleireskred klokka fire om morgenen midt i den stille romjula.

– Det er nok den største innsatsen på mange år, avslutter Aune.

Ambulanseressurser fra Oslo universitetssykehus (OUS), Vestre Viken, Sykehuset Østfold og Sykehuset Innlandet har vært involvert i innsatsen.

Sykehuset Innlandet deltok med til sammen tolv enheter i startfasen, blant annet med beredskapsbilen og legebilen. Lederlinja i ambulanseavdelingen ble varslet og det ble satt stab både i divisjonen og på foretaksnivå.

– Første ressurs fra Innlandet ble sendt av gårde klokka fem, forteller Ingvild Grønnerud, ambulansesjef i Sykehuset Innlandet. 

Hun ble oppringt ganske raskt etter at hendelsen var et faktum via AMK Innlandet, samt en av områdelederne.

 – Vi iverksatte kjapt tiltak for å bistå. Når en slik katastrofe inntreffer er det en selvfølge å stille opp. Jeg må si det varmer hjertet å se den responsen vi opplever når man sender ut en melding og etterspør om noen kan stille opp.

Selv om det var romjul, og i de stille timene langt på natt, var responsen god.

– I løpet av kort tid var både operative mannskaper og ledere aktivert. Vi visste ikke på det tidspunktet hvor lenge det ville være behov for vår bistand, så vi måtte også planlegge med tanke på rullering av mannskaper. 

Da det var blitt en bedre oversikt etter førsteinnsatsen ble Innlandets mannskaper dimittert og var tilbake i eget område rundt kl. 15 samme dag.

– Jeg sender en stor takk til alle som bidro. Nå går våre tanker til de som er berørt av denne katastrofen, samt redningspersonell som fortsatt er på stedet, avslutter Grønnerud.  

– Vi hadde åtte ambulanser og en helseekspress som deltok i de første timene på ulike steder. I tillegg sto to ambulanser i beredskap for OUS i Follo, forteller Merete Storli Tveit, ambulansesjef ved Sykehuset Østfold.

Helseekspressen fikk noen pasienter med lettere skader som de behandlet. Minst én ambulanse kjørte pasient. For øvrig sto de fleste i beredskap på ulike steder.

– Vårt personell viste stor velvillighet og handlekraft til å bidra i hendelsen, stå i beredskap og bemanne ekstra ressurser i eget område. Det er utrolig flott å se hvordan medarbeidere i alle roller stiller opp når det virkelig gjelder! sier Tveit.

Vestre Viken hadde på det meste fem ambulanser og to ekstra legebemannede enheter, samt en helseekspress i sving i forbindelse med raskatastrofen på Gjerdrum.

– Vår innsats besto i hovedsak i å bistå Oslo universitetssykehus sin ambulansetjeneste. Vi hadde ambulanser i beredskap oppe ved rasområdet, men aktive oppdrag var primært å bistå ved andre oppdrag som måtte effektueres, forteller Lillian K. K. Solbakken, assisterende ambulansesjef i Vestre Viken.

Utover formiddagen satte de også inn en ekstra ambulanseressurs i Drammen og satte hvit bil i drift utenom ordinær åpningstid, for å kunne møte Oslosykehusenes, og eventuelt Vestre Vikens behov for å flytte ut pasienter.

– Vi hadde krisestab i prehospital tjenestes taktiske ledelse, i tillegg til foretakets økte beredskap.

Første melding lød på at det var 40 raste hus og ti boligblokker. Samtidig med innsatsen i Gjerdrum var det viktig å opprettholde ordinær beredskap i Vestre Vikens område, inkludert legebil, samt sørge for at de ressursene som utøvde innsats i Oslo fikk avløsning utover formiddagen.

– Vi var veldig glade for å få til dette takket være alle de som stilte opp på fritiden, samt godt samarbeid mellom AMK, pasientreiser og ambulansetjenesten. Slike hendelser viser den fantastiske innsatsviljen som bor i de som jobber i nødetatene, sier Solbakken.

Hun uttrykker et lite, men inderlig håp knyttet til den siste redningsinnsatsen.

– Vår medfølelse går til de som er rammet, og de som har måtte kjenne på fortvilelsen i å ikke kunne utøve den innsatsen som så gjerne skulle vært gjort, men måtte avvente på grunn av sikkerheten, avslutter Solbakken.  

Da var det fremdeles et lite håp om å finne flere overlevende.

Tirsdag ettermiddag den 5. januar kunngjorde politimester Ida Melbo Øystese at det ikke lenger var håp om å finne overlevende.

Tre er fremdeles ikke funnet. Ti mistet livet i skredet.