I tillegg til å vokte over sauene og gården sin, har Bjørn Helge Rønneberg et stort ansvar i en liten stilling: Han er innsatsleder i brannvesenet i Fjord kommune på Sunnmøre i en 2,04 prosent stilling, skriver Klassekampen.

Ansvarsområdene hans er bygdene Eidsdal og Norddal. De to bygdene ligger på sørssiden av Storfjord, som kløyver kommunen i to.

Siden melkebonden begynte, har han sett en utvikling som gjør ham bekymra for beredskapen – nå og i framtida. Ansvarsområdene har blitt stadig større, og begrenser seg ikke til brann- og redningsoppdrag.

– De bortimot ti åra som jeg har vært utrykningsleder på denne sida av fjorden, har vi fått stadig flere oppgaver. Vi har overflateredning, vi skal kunne håndtere oljesøl og vi har hjertestarter og skal kunne delta på helseoppdrag.

Særlig helserelaterte utrykninger er en økende tendens, mener han. Det blir stadig flere, og det er en påkjenning for brannfolka. Han opplever også at de tar over stadig flere av politiets oppgaver.

Selv om modellen de bruker i Fjord kommune ofte kalles frivillig, har altså han og resten av brannkonstablene stillingsbrøker på 2,04 prosent. De må rykke ut når alarmen går.

Kommunens brannsjef, Lars Kjell Smoge, forteller at de er vant til å være først på stedet, men at det har blitt verre.

– Sånn er det i Utkant-Norge, tror jeg. Vi får klare oss selv. Men vi føler oss jo litt aleine.

Presset på deltidspersonell i brann- og redningsvesenet er økende, melder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Landets mest desentraliserte nødetat får stadig flere arbeidsoppgaver, og DSB frykter det vil gå ut over rekrutteringen.

– Vi har sett en trend over tid, at det har vært en glidning i oppgaver, og at Brann- og redningsvesenet melder at de opplever å bli involvert i andre typer hendelser enn før, sier fungerende avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines i Forebygging og sikkerhet i DSB.

Hun påpeker at brann- og redningsvesenet skal være klare til å håndtere et bredt spekter av saker, men ser at det har skjedd endringer.

Olsen-Haines understreker at endringer i ansvarsområder må være planlagt og konsekvensvurdert.

– Det vi får tilbakemelding på, og særlig fra brannvesen med deltidskonstabler, er at de blir brukt til oppdrag som ikke nødvendigvis ligger inne i dagens opplæringsløp, forteller hun.

– Det er vi redde for at dette kan gå utover rekrutteringen.

Knut Grønningsæter er en del av brannkorpset Rønneberg leder. Han har også lang fartstid som konstabel, og forteller at de alltid har hatt oppgaver relatert til førstehjelp.

– Men ikke på det nivået vi har nå, hvor vi skal rykke ut og nærmest være AMKs (akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, journ.anm.) forlenga arm, sier han.

Det er belastende for mannskapet, forteller Grønningsæter.

– Vi bor på en liten plass, og vi kjenner alle.

Døden kommer ikke alltid rolig, forteller han, og det skaper tøffe situasjoner som de ikke er rusta til å håndtere.

– Det kan være redsel inni bildet. Roping, skriking. Det er opplevelser og belastninger som vi ikke har trent på, forteller Grønningsæter.

Innsatsleder Rønneberg kjenner seg igjen i beskrivelsen. Han synes det er leit at enkelte har hatt vanskelige opplevelser.

– Det er noen som har vært med på for mange nå. Kort og godt. Noen har fått et par smeller som jeg ikke liker, sier han.

På denne sida av fjorden er nærmeste ambulanse i Geiranger. Helse Møre og Romsdal og Stranda kommune, hvor Geiranger ligger, har nå nedsatt en arbeidsgruppe som skal bestemme tjenestens framtid.

Et av forslagene gikk ut på at det skulle være en ambulanse med en paramedisiner i Geiranger, forteller Rønneberg. Ved behov skulle brannfolk reise sammen med pasienten i drosje, og så skulle paramedisineren være igjen på Eidsdalssida av fjorden. På den måten ville ikke helseberedskapen avhenge av ferjetider, og det ville være personell i området selv om en pasient ble kjørt til sykehuset.

– Kan du forstå den idiotien, at vi går noen kurs, og så skal jeg sitte på med drosje når jeg er gårdbruker og driver og produserer mat. At jeg skal sitte på med drosje og være doktor. Hva skal ambulansefolka gjøre, da? Skal de være her inne og drive gård? spør Rønneberg.

Klinikksjef for prehospitale tjenester i Helse Møre og Romsdal, Lars Erik Sjømæling, kjenner ikke til dette forslaget konkret, men opplyser om at arbeidsgruppa ser på en rekke muligheter og at de vil treffe en beslutning etter sommeren.

22. juli avdekket store mangler i beredskapen. Politiet ble omorganisert, med mål om raskere utrykninger og mer ambulerende patruljer. Nødetatene har også laget en ny instruks for pågående livstruende vold, der den etaten som kommer først til stedet har myndighet og plikt til å gripe inn.

Plikta gjelder også for frivillig brannvesen. Systemet med frivillig brannvern er en smart løsning som sikrer brannvern over hele landet, typisk i kommuner der avstanden til nærmeste politi har økt. Paradokset er at den samme ordningen fører til at den minst profesjonelle etaten sitter igjen med de mest krevende oppgavene.

Det er ikke godt nok at statens voldsmonopol overlates til frivillige i en to prosent stilling.

Les hele saken på Klassekampen og les mer her.