Hopp til hovedinnhold
Illustrasjonsbilde. Fra Prosjekt Oppfølging av førstehjelper. Foto: Svein Lunde, SUS


Fører publikums førstehjelp på skadde pasienter til økt overlevelse?

Publikum som kommer først til ulykker med alvorlige personskader blir anbefalt å starte førstehjelp mens de venter på profesjonell helsehjelp. Er dette med på å gi økt overlevelse hos pasientene?

Hvordan er kvaliteten på førstehjelpen som gis? Og hvilken effekt har førstehjelpen på hvordan det går med pasienten?

Dette er sett på i et nytt studie av Siri Idland, Jo Kramer-Johansen, Håkon Kvåle Bakke og Magnus Hjortdahl, først omtalt på nettsidene til NKT-Traume.

Tidligere forskning antyder at publikums førstehjelp til skadde pasienter kan bedre overlevelsen, men det er behov for mer kunnskap. For å kunne si noe om førstehjelpen som gjøres av publikum, trenger vi å utvikle en måte å evaluere hvordan førstehjelpen blir gjort.

For hjertestans finnes det mye forskning om effekten av publikums hjerte-lungeredning på pasientutfallet. Vår ambisjon var å lage et verktøy for å finne tilsvarende effekt av publikums førstehjelp ved skader og overlevelse.

Et nytt vitenskapelig verktøy for å vurdere førstehjelp gjort av publikum

Ambulansepersonell som kommer først til ulykker, står i en særegen posisjon til å vurdere publikums førstehjelp. De har gode kunnskaper om akuttmedisin og er de første profesjonelle til skadestedet.

Vi tenkte at de ved hjelp av enkle skåringer, kan vurdere hva publikum har gjort før ambulansen kom fram.

Denne innsikten er viktig for forskning på publikums førstehjelpsferdigheter både på effekten av førstehjelpen i seg selv og effekten av kurs og opplæring.

Vi har derfor utviklet og testet et vitenskapelig verktøy hvor ambulansepersonell vurderer førstehjelpen som er gitt av publikum på skadde pasienter: First Aid Quality Assessment (FAQA) verktøyet.

Inkluderer fri luftvei, stans av blødning, sideleie og hypotermiforebygging

Fire livreddende førstehjelpstiltak er inkludert i FAQA-verktøyet: fri luftvei, stans av blødning, sideleie og hypotermiforebygging.

Disse fire tiltakene er sentrale i førstehjelpsopplæringen (ABCD-prinsippet), samtidig som de kan være livreddende for pasienten. Et av målene da vi utviklet verktøyet, var å gjøre det kort og enkelt å fylle ut for ambulansepersonell.

I verktøyet svarer ambulansepersonell på hvilke av de fire tiltakene som er blitt utført, eller om noen av tiltakene faktisk ikke var nødvendig. Kvaliteten på de tiltakene som ble utført, skåres fra 1 (dårligst) til 5 (best).

Anvendelig til bruk i forskning på førstehjelp

I vår studie fant vi at FAQA-verktøyet er pålitelig og anvendelig i forskning hvor ambulansepersonell skal vurdere førstehjelpen som gis av publikum.

Det kan brukes for å finne ut mer om sammenhengen mellom førstehjelp gitt av publikum og utfall for skadde pasienter.

Kanskje kan også verktøyet være første steg på veien til et fremtidig førstehjelpsregister hvor vi kan følge og forbedre publikums førstehjelp til skadde?