Fire av ti dør innen en måned – slik kan hjerneslag-pasienter leve lenger

– Av dem som overlever er det 62 prosent som lever etter fem år. Etter ti år er det 34 prosent, sier Maria Carlsson til NRK.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin på UiT Universitet i Tromsø. Der jobber hun med en doktorgrad om langtidseffektene av hjerneblødning. Sammen med hjerneinfarkt blir det ofte omtalt som hjerneslag.

Det viser seg at pasienter som overlever hjerneblødning har 60 prosent økt risiko for å dø sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Hjerneblødning tar fortsatt livet av like mange i dag som det gjorde i 1990-årene.

Unike funn

Fram til i dag har forskningen fokusert på dødeligheten rett etter hjerneblødningen.

Det finnes lite data om langtidsoverlevelse. Derfor er Carlssons funn viktige.

– Vi vet svært lite om dette fra før, både i Norge og i verden, sier hun.

Hvis man vet hva som er grunnen til at så mange dør i årene etter hjerneblødning, har man bedre forutsetninger for å forebygge det.

– Det er en miks av ting som fører til dødsfall på lang sikt. Det er nye blødninger, skader etter blødningen man har hatt, eller at man får hjerteinfarkt eller hjerneinfarkt, forklarer hun.

Det er like viktig å jobbe med forebygging, sier hun.

Det vi kan gjøre er å behandle blodtrykk effektivt, siden høyt blodtrykk er en av hovedårsakene til at folk får hjerneblødninger.

I akuttfasen kan man noen ganger behandle med medisiner som senker blodtrykket.

Hos pasienter som bruker en viss type blodfortynnende medisiner kan man gi medisiner for å minske effekten av disse, og noen pasienter trenger kirurgisk behandling.

Å behandles på en slagenhet hjelper for overlevelse, både på kort og lang sikt.

– Vi håper at resultatene leder til at vi kan få en bedre behandling for hjerneblødning.

Carlsson forteller at det diskuteres å lage en nasjonal studie for å få en enda bedre behandling i akuttfasen, noe som er helt kritisk.

Lillehammer årets slagenhet

Ambulansearbeiderens råd

Charles Aune-Lundberg jobber i ambulansetjenesten i Troms, og er for mange et kjent fjes fra NRK-serien «113».

Han forteller at det er viktig at man er obs på symptomer og handler raskt, dersom man mistenker at noen kan ha en pågående hjerneblødning eller hjerneslag.

– Målet er å komme seg så raskt som mulig på sykehuset om man har blødning eller slag. Da må man ta kontakt med 113 umiddelbart.

Han forklarer at det er sjeldnere med blødning enn med slag, og at man kan få varige skader ganske raskt av begge deler dersom man er uheldig.

Det som er viktig er at hele den akuttmedisinske kjeden fungerer. At vi har ambulanse tilgjengelig i distriktet, legevakt tilgjengelig der vi bor, og tilgjengelig sykehus som har folk på vakt i nærheten, sier Aune-Lundberg.

Han og kollegene gjør forberedende tiltak når de er ute og møter folk, som hjelper pasienten før sykehusbehandlingen.

– Sånn at når vi kommer inn kan vi i beste fall legge pasienten direkte til behandling. Gevinsten for pasienten er like mye ute som inne, sier han.

Alle typer hjerneslag må gjenkjennes prehospitalt

– Må ta dette på alvor

LHL Hjerneslag mener anbefalingene Maria Carlsson kommer med må tas på alvor og følges opp av både LHL som brukerorganisasjon, fagmiljøene og helsemyndighetene. Det sier generalsekretær i LHL Hjerneslag, Tommy Skar.

– Hun peker på forebygging av hjerneslag og hjerneblødning, ikke minst det som går på blodtrykkskontroll og behandling når det er nødvendig. Og det å ha en sunnere livsstil.

Skar trekker også frem at hjerneforskeren peker på viktigheten av forsterket behandling i akuttfasen, og oppfølging for å kunne leve lenger.

– I dag blir slagpasienter registrert inn i norsk hjerneslagregister i tre måneder. Det er mulig å se på om man kan følge med slagpasienter lenger, for å få mere kunnskaper, sier Skar.

Les om Tromsøundersøkelsen og resten av saken på NRK sine nettsider.