Medieklipp
Nytt studie: Erfaringer med stikk- og skuddskader fra Tyskland
Stikk- og skuddskader er relativt sjeldne i Europa, og det vil være vanskelig for de fleste innen traumebehandling å få erfaring med dem. Heldigvis!
Den tyske traumeforening, German Trauma Society (DGU), har nettopp publisert en oversikt basert på det tyske traumeregister for årene 2009-18. Denne artikkel er åpent tilgjengelig på nett.
Det er Torben Wisborg, overlege og forskningsleder ved Nasjonal kompetansetjeneste for traumatologi, som skriver om studien på NKT-Traume.
I Tyskland var det i perioden 2009-2018 i alt 9.575 penetrerende skader i traumeregisteret, noe som var bare 4% av alle registrerte skader.
Dette er i motsetning til USA, der om lag 20% av alle skader er stikk- eller skuddskader. Av de tyske skadene var 4.333 stikkskader, mens 1.123 var skudd.
Av skuddskadene var bare 382 på grunn av antatt kriminelle handlinger, mens nesten dobbelt så mange var på grunn av suicidalforsøk.
Dette gjorde også at dødeligheten etter skudd var høy, nemlig 38%, mens dødeligheten etter stikkskader var 7%.
Den anatomiske fordelingen av skader varierte med skademekanisme. Skuddskadene var overveiende i hodet (der de fleste altså var selvmord/selvmordsforsøk), mens stikkskadene oftest var i brystkassen.
De skader som var ikke-intenderte («uhell») var overveiende i underekstremitetene.
En stor del av pasienten var i sjokk ved ankomst til traumesenter/akuttsykehus med traumefunksjon, 17-18 % av stikk- og skuddskader, 13 % av de øvrige penetrerende skader.
Likevel viser data fra registeret at skadestedstiden var gjennomsnittlig 30 minutter for skudd, 21 minutter for stikk og 28 minutter for øvrige penetrerende skader.
Det ble også utført mange intervensjoner som vi nå anser for å være uhensiktsmessige eller direkte skadelige: væskeinfusjon hos 87-90 % og behandling med katekolaminer (efedrin, noradrenalin, adrenalin) hos 9-19 %.
Pasienter med skuddskader hadde lavere bevissthet målt med Glasgow Coma Scale enn de med stikkskader og andre penetrerende skader, og denne gruppen ble hyppigere intubert på skadested.
Pasienter med penetrerende skader i brystkassen hadde overraskende sjeldent behov for dren (rundt 5 %).
Omkring hver tiende pasient med skuddskader i brystet fikk thoraxdren, mens en av tjue med stikkskader og andre penetrerende skader i brystet fikk dren.
Lang tid på skadestedet
Den lange skadestedstid og disse intervensjoner er med dagens viten ugunstig.
Vi har tidligere oppsummert effekten av forskjellige transportformer for pasienter med penetrerende skader fra USA, der det viste seg å være best med rask transport med politibil fremfor behandling på skadested og underveis i ambulanse.
Rask transport med bare helt nødvendige livreddende tiltak underveis (fri luftvei, stoppe pågående ytre blødning) ser ut til å være beste behandling.
Tidligere i år gjennomgikk vi prehospital vurdering og behandling av brystskader. Her er en grei oppsummering av dagens anbefalinger for behandling av brystskader.
Også her var konklusjonen at rask transport, oksygen, sikring av frie luftveier og ventilasjon og hensiktsmessig leiring var det viktigste, mens avlastning av mistenkt overtrykkspneumothorax skal gjøres bare av opplært personell som har dette i sitt prosedyreverk.
Finn lenken til traumestudien og les om andre spennende saker på NKT-Traume sine nettsider.
