Hopp til hovedinnhold
Blålys
Illustrasjonsfoto: Thinkstock


En markant økning i psykiatrioppdrag for politiet

Politidirektoratet slår alarm om at flere psykisk syke personer vil begå grove voldshandlinger i fremtiden.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt krever endringer i regelverket, skriver Politiforum på sine nettsider.

Han mener flere drap begått av personer i akutte psykiske kriser kunne vært unngått.

I midten av Juli i fjor sendes alle tilgjengelige mannskaper fra Øst politidistrikt til Sarpsborg. Også patruljer fra Oslo kommer.

I løpet av kort tid blir tre personer knivstukket, hvor en blir drept, i en hendelse som blir vurdert som mulig PLIVO-hendelse av politiet. Samtidig har ti ambulanser stilt seg i beredskap.

Da gjerningsmannen i februar i år ble tiltalt for drap og to drapsforsøk, ble det lagt ned påstand om dom på overføring til tvunget psykisk helsevern: Statsadvokaten i Oslo mente mannen begikk handlingene i psykotisk tilstand.

Flere grove voldshandlinger

Hendelsene i Sarpsborg er en av flere saker som førte til at Politidirektoratet (POD) tidligere i år slo full alarm om alvorlig psykisk syke personer.

Bakgrunnen er at politiet rapporterer om en økning i tilfeller av grov vold og trusler utført av personer med alvorlige akutte psykiske kriser. Samtidig beskrives volden som grovere enn før.

Bare fra 2016 til 2020 har antallet politioppdrag som er knyttet til psykiatri og bistand til helsevesenet økt med cirka 44 prosent.

I tillegg viser analyser at en betydelig andel av anmeldte drap og drapsforsøk siden 2016 er begått av personer hvor det er symptomer på eller mistanke om psykisk sykdom hos gjerningspersonen

– Dette er hendelser og oppdrag som vurderes at inneholder psykiatrielementer.

Dette blir ofte nevnt i loggene, men ikke statistikkført i systemene da voldsepisoder føres under ett, og dermed er ikke nasjonal statistikk på dette tilgjengelig.

Politidistriktene og samarbeidspartnere har derfor analysert dette og gjort en kvalitativ vurdering, som igjen gjør at vi har god faglig forankring for å melde om en økning, uttaler beredskapsdirektør Tone Vangen i politidirektoratet i en pressemelding.

Hva økningen skyldes har ikke Vangen svar på, men POD vil nå ta kontakt med Helsedirektoratet for å dele sitt kunnskapsgrunnlag inn i det videre arbeidet.

– I tillegg til å øke vår kunnskap og sikre en god dialog med helsevesenet på alle nivåer, er det viktig at politiet diskuterer om vi har tilstrekkelig kunnskap til å håndtere disse utfordringene, eller om vi trenger mer kunnskap knyttet til det å møte psykisk syke, fortsetter Vangen.

Politiet vurderer det også som sannsynlig at flere personer med akutte psykiske kriser nå enn før vil begå grove voldshandlinger og utgjøre en trussel både mot seg selv og andre.

– Akutte psykiske kriser i kombinasjon med blant annet rusmisbruk, samlivsproblemer eller arbeidsledighet kan forsterke faren for voldsutøvelse, og det vurderes som mulig at enkelte av de fremtidige voldshandlingene vil få et dødelig utfall, advarer Vangen.

Avslutningsvis trekkes det frem at selv om mange tidvis er underlagt kontroll gjennom opphold på psykiatrisk avdeling, vil flere i lange perioder ikke fylle vilkårene for tvangsinnleggelse. Dette må sees i sammenheng med vilkårene for tvangsinnleggelse.

– Personer i akutte psykiske kriser som faller mellom ulike hjelpetiltak, kan ha en særlig utagerende og truende atferd som påvirker den alminnelige tryggheten i samfunnet negativt, sier Vangen.

– Drap kunne vært unngått

I Vest politidistrikt har antallet oppdrag som involverer psykisk syke personer økt prosentvis mest i perioden 2016 til 2020.

Politimester Kaare Songstad mener grunnen til at den store økningen i antall oppdrag og oppdrag hvor politiet har bevæpnet seg kan knyttes til endringer i lov om psykisk helsevern av 1. september 2017.

«Endringene skulle i hovedsak styrke pasientenes rettigheter og psykisk syke skulle ikke lenger bli innlagt eller behandlet mot sin vilje dersom de har samtykkekompetanse.

Mye tyder imidlertid på at lovendringen har fått utilsiktede negative konsekvenser.

Det er dessverre grunn til å tro at ett eller flere drap kunne vært unngått i 2019 og 2020 dersom helsevesenet hadde hatt andre fullmakter og kapasitet til å håndtere disse pasientene på en annen måte», skriver Songstad i et brev til Politidirektoratet, som Politiforum har fått innsyn i.