Dette bør du vite om luftveishåndtering: Kort video om endotrakeal intubering

Du puster for fort, laget av Ole Kristian Andreassen, paramedic og podkaster, er i gang med YouTube-kanal.

I en liten serie om luftveishåndtering, får du korte skillfokuserte instruksjoner.

– Det som er vanskelig med intubasjon er å gjøre god laryngoskopi, og det må øves på! åpner Fredrik Ottesen, anestesilege og luftambulanselege ved Oslo universitetssykehus.

Anbefaler endotrakeal intubasjon kun for godt trent personell

Endotrakeal intubering (ETI) gjøres ikke særlig ofte av ambulansepersonell lenger, fordi det er en skill som må trenes jevnlig, og det er vanskelig å få til prehospitalt. Skandinaviske retningslinjer anbefaler at det alltid er den mest erfarne intubatøren, som regel en anestesilege, som utfører ETI.

Derfor overtar Fredrik roret i denne seansen om luftveishåndtering i Du puster for fort.

– Først skal vi snakke litt om utstyret vi trenger.

Utstyret du trenger

Fredrik viser fram laryngoskop, selve tuben med en plastikkballong som gjør at man kan forsegle luftveien, mandreng, maske-bag, kapnograf er ønskelig, magills tang, samt feste til tuben.

– Når man skal intubere er det nok en gang viktig med leiring og gjerne heve hodet litt. Intubering er greit å gjøre sammen med én til.

Ole Kristian finner fram utstyr, Fredrik preoksygenerer pasienten med maske-bag.

– Ha sug tilgjengelig. Det kan fort komme litt oppkast.

Om man intuberer en pasient med hjertestans, så trenger man ikke å gi medisiner.

– Er pasienten bare bevisstløs må vi gi narkosemedisiner for å sikre at pasienten ikke får komplikasjoner under intubasjon.

Ole Kristian viser hvordan han må være en god assistent for Fredrik gjennom intuberingsprosedyren.

– God kommunikasjon er viktig rundt dette her!

Litt om laryngoskopet

Fredrik viser fram laryngoskopet, og hvordan det fungerer, og at det har to typer blader. Et mer kurvet kalt Macintosh og som kommer i flere størrelser, hvor 3 og 4 er mest vanlig å bruke. Og et kalt Miller-blad, som er flatt og gjerne brukes på nyfødte eller små barn, eller til de som har en larynks som ligger veldig langt fram.

– Macintosh føres ned langs tunga på siden. Man skal ned i munnen og løfte opp epiglottis og se.

Man har laryngoskopet i venstre hånd, og passer på å ha en god arbeidsstilling.

– Med høyre hånd åpner man munnen og tar bladet forsiktig ned langs høyre side av tunga og fører ned langs høyre, løfter forsiktig og lar være å bikke slik at tennene ikke ryker.

Så forsiktig ned, og løfte i skaftets retning, og da skal man kunne se langt ned i luftrøret.

– Her kan jeg også se om jeg finner noen fremmedlegemer.

Gjør man det kan man bruke magills tang til å pirke og fjerne fremmedlegemet.

– Laryngoskopi er det som er vanskelig med intubasjon. Det må øves på, gjerne på en anestesiavdeling der man får sett mange forskjellige pasienter.

Ole Kristian føyer til at dette med laryongoskopi er noe man virkelig bør trene på.

– Det er ikke sikkert du får bruk for det, men den dagen du får bruk for det ved fremmedlegeme, så er det viktig å kunne.

Intubering er teamarbeid

Fredrik gjentar at ved laryngoskopi så er det lurt å være flere hender. Om man ikke ser noe så kan det være blod og oppkast.

– Da trenger vi et sug, og det har makkeren min gjort klart slik at vi kan suge for å se noe.

Det kan også være vanskelig å se larynks noen ganger, og da kan makker brukes til å trykke litt på strupehodet. Det er vanskelig å gjøre selv samtidig som man skal sette ned en tube.

– Da får jeg hånda fri til å enten fjerne fremmedlegeme eller få ned en tube.

Når man har fått ned tuben er det viktig å evaluere at den er på plass. Det er også litt vanskelig å gjøre helt alene.

Sjekk korrekt plassering

Så demonstrerer Fredrik hvordan man intuberer.

– Jeg trenger Ole Kristian til å fjerne mandrengen.

Han fjerner forsiktig laryongoskopet, blåser opp cuffen med sprøyte for å forsegle trakea, setter på maske-bag fortrinnsvis med kapnograf tilkoblet.

– For å vite at tuben sitter riktig i trakea (luftrøret) og ikke øsofagus (spiserøret) ser jeg på kapnografkurven, og ser at brystet løfter seg fint. Så skal Ole Kristian lytte på begge sider, og magen.

Deretter fikserer Ole Kristian tuben.

– Da er den fiksert og vi kan begynne å tenke på å flytte pasienten til et mer egnet sted, avslutter Fredrik.

NB! Et intubasjonsforsøk skal ikke ta mer enn 30 sekunder for å unngå at pasienten faller i metning.

Vil du lese om eller høre flere episoder av Du puster for fort?

Episode #1-30 artikler og lenker på Ambulanseforum her

Episode #30-60 – artikler og lenker på Ambulanseforum

Her finner du alle podkast-episodene på PodBean, i iTunes eller på Spotify.

Her er hjemmesiden til Du puster for fort – blogginnlegg, butikk med mer