Hopp til hovedinnhold


Ambulansearbeider Pål mener at samarbeidstrening var avgjørende for å være med å stoppe ambulansekapreren

Operativ leder Pål Lystad mener hans spesielle rolle og et tett treningssamarbeid i Oslo og Akershus var avgjørende for at han var med på å stoppe den kaprede ambulansen tidligere denne uken, skriver Fagbladet.

Bakgrunn: Bjørn og Pål gjorde alt for å stoppe 32-åringen som kapret ambulansen
Se Bjørn og Pål fortelle om hendelsen hos VG her
Se Pål på Dagsrevyen her onsdag 23. oktober fra 08:48
Bakgrunn: Væpnet mann kapret ambulanse – flere påkjørt
Les også: Tillitsvalgt om ambulansekapringen – veldig traumatisk

– Jeg kjenner til en del polititaktikk og vet hvordan politiet arbeider. Dette er sånn en vanlig ambulansearbeider ikke har særlig kjennskap til, sier operativ leder Pål Lystad.

Torsdag formiddag fulgte Fagbladet Lystad på jobb. Her forklarer han hvorfor han grep inn for å stoppe den kaprede ambulansen tirsdag denne uken.

Trener med politiledere

Politijakten på en 32 år gammel bevæpnet mann, fikk en uventet vending da Lystad brukte sin egen tjenestebil for å stanse kapreren.

Lystad forteller at hans lederrolle og årelange treningssamarbeid med innsatsledere var avgjørende for at han grep inn. Han ville ikke ha forventet det samme av andre ambulansearbeidere.

– Det skal litt til for at en ambulansearbeider gjør en inngripen i det politiet gjør. Jeg har hatt en rolle som går på å samhandle med politilederne i mange år. Vi kjenner hverandre personlig og vi trener mye sammen. Det gjorde at jeg torde å ta avgjørelsen om at han der, han stopper vi, sier Lystad.

Er trygge på hverandre

Fagbladet møter Lystad på vakt i tjenestebilen, en knall gul Volvo XC60. Passasjersetet er byttet ut med kommunikasjonsutstyr. Herfra kan han kontrollere helseressursene når hendelser oppstår.

Lystad mener det tette samarbeidet mellom ledere for politi, brannvesen og helse i Oslo og Akershus er en viktig årsak til at han kunne gripe inn og stoppe den kaprede ambulansen.

Innsatslederene møtes jevnlig i noe som heter Operativt lederfora. Der deler de erfaringer, går gjennom hendelser, trener på samhandlingsmønster og blir kjent med hverandre.

– Vi har hatt dette ledersamarbeidet her i Oslo i 25 år. Dette har vært en viktig arene for at innsatslederne blir trygge på hverandre, sier han.

– Har vært heldige

Lystad er operativ leder, men ikler også en annen funksjon. Hvis det oppstår større hendelser går han inn i rollen som innsatsleder for alle helseressursene ute. Lystad mener ordningen hvor det er en operativ leder som får utvidede fullmakter og ansvar, vil kunne være avgjørende ved større hendelser.

I større deler av landet kan det være tilfeldig hvem som tar på seg den hvite vesten som signaliserer at de er innsatsledere på stedet. Dette bør være et fast dedikert personell, mener Lystad.

– Vi har vært heldige som har kunnet dyrke den operative lederrollen vår gjennom tjenesten. For ambulansenorge tror jeg det ville vært bra om flere tjenester nå rendyrker denne rollen. Det er et komplekst samfunn vi skal operere i og fagspennet innen ambulanseyrket er stort, sier han.

Fulgte terror-prosedyre

I tillegg til treningssamarbeidet med innsatsledere, peker han på handlingsplikten og PLIVO-prosedyren når han forklarer hvorfor han tok denne avgjørelsen. PLIVO er kort for pågående livstruende vold. Prosedyren for hvordan politi, brannvesen, re dningstjeneste og helsevesenet skal samhandle, ble innført som et følge av terroren 22. juli 2011.

Lystad forklarer hvordan de neste sekundene holdt på å bli fatale:

– Jeg kjører inn samme gata som den kaprede ambulansen. Da var en konflikt ikke til å unngå. Jeg visste at han ikke kommer forbi meg. Han sakket ikke ned, men kom rett mot oss. Vi møter han og like før jeg tror at det blir en ordentlig front til front, viker han til høyre, forteller Lystad.

Les mer om saken hos Fagbladet