Det tok 48 minutter fra politiet fikk melding om knivhendelsen i Numedal 08.47 til de var på stedet 09.35.

Brannvesenet var der på 14 minutter og måtte sammen med en frivillig brannmann utenfor tjeneste, håndtere mannen som angrep to personer med kniv, frem til politiet var på plass 34 minutter senere.

Nå krever Brannforbundet opplæring i hvordan de skal håndtere slike situasjoner.

– Det er for tilfeldig hvilken opplæring brannmannskapene rundt i kommunene får, mener leder i Brannforbundet i Delta, Trond Busterud til TV2.

Han roser brannfolkene som til nå har vært involvert i å avvæpne og pågripe voldelige personer i flere episoder landet rundt.

I 2020 måtte brannfolk pågripe en blodig knivmann i Lom. 30. april i år pågrep brannvesenet i Risør en truende mann som gikk naken rundt med to kniver og nå sist var brannvesenet med på pågripelsen av knivmannen i Norefjord.

Felles for hendelsene er at politiet har vært langt unna eller opptatt med andre ting.

– Det har gått bra til nå, sier forbundslederen.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) innrømmer til TV 2 at hun mener brannvesenet for ofte må gjøre politiets jobb.

– Det er dessverre sånn at brannvesenet for ofte, etter min mening, kommer først til stedet og må løse politioppgaver.

Hun sier nettopp dette står sentralt i regjeringens arbeid med å å sikre at folk i hele Norge kan oppleve mer trygghet og bedre beredskap.

– Senterpartiet har vært bekymret i flere år for at sentraliseringen av politiet går utover brannvesenet. De får mer ansvar fordi de oftere kommer først til stedet, og må da løse politioppgaver uten at de er trent til det, sier Mehl.

Justisministeren sier at regjeringen allerede har varslet at de ønsker å gå gjennom brannvesenet, i tillegg til politiberedskapen.

– Det har skjedd mye utvikling siden forrige gjennomgang av brannvesenet. De har fått større ansvar, og vi må sørge for at de har det trygt på jobb og gjør de oppgavene som de er trent for.

Generelt mener forbundsleder Busterud at opplæringen av brannfolk til å ta seg av såkalte PLIVO-hendelser er for tilfeldig og for dårlig rundt i landet.

Han understreker at han ikke vet noe om hvor god opplæringen til brannfolkene i Norefjord har vært.

– Vi er jo en del av det, enten vi vil eller ikke, sånn som det er nå, sier Busterud.

– Men jeg etterlyser en bedre opplæring. Vi har hatt marginene på vår side til nå, men plutselig en dag kan det snu.

Instruksen om hva brannfolkene plikter å gjøre er gitt fra staten, men det er den enkelte kommune som har ansvaret for brannvesenet.

Busterud etterlyser et minimumskrav fra staten for øving slik at kommunene ikke kan prioritere det bort.

– Om det gjøres som tydeligere instrukser eller bedre tilskuddsordninger til kommunene eller mer fokus, vet jeg ikke. Men det må gjøres i samarbeid med alle de tre nødetatene, sier han.

Brannsjef i Lom og Skjåk brannvesen, Atle Festervoll, har friskt i minne episoden fra sommeren 2020 da brannvesen og ambulanse måtte rykke ut for å avvæpne og pågripe en blodig mann med kniv i Lom.

Politiet meldte at de ikke kunne komme.

– Vi fikk beskjed om å låse bilen og være forsiktige. Da forsto vi at dette var alvorlig, sa Atle Festervoll, brannsjef i Lom og Skjåk i 2020.

Politipatruljen som hadde vakt var opptatt i en annen del av Innlandet og kunne ikke komme.

– Det skjedde flere hendelser samtidig. Det gjorde at de ressursene som hadde beredskap i det området var oppbrukt, forklarte politimester Johan Brekke.

Nå forteller brannsjef Festervoll at de ikke har hatt øvelse med politiet med pågående livstruende vold siden mai 2019.

– Kravet, slik jeg har skjønt det, er at det skal være øving hvert år. Vi har ikke hatt øvelser nå siden mai 2019, sier Fostervoll.

Tre år etter siste øvelse, vet han fortsatt ikke når neste øvelse blir.

– Jeg etterlyste det i fjor og da var det ingen planer, sa de. Og jeg har ikke hørt noe så langt i år. Det ser dårlig ut, sier Atle Festervoll.

Lederen for Brannforbundet i Delta, Trond Busterud, mener det er vanskelig å unngå at brannvesenet ofte vil være de første på pågående voldshendelser, spesielt på mindre steder, der de også får øvet minst.

– Jo mindre steder det er, både før og etter politireformen, så kommer nok brannvesenet oftere først, sier Busterud.

Årsaken er at brannvesenet har forskriftsfestede krav til liten responstid. Samtidig er det i mindre kommuner ressursene til opplæring kan være minst.

– For det er stort sett et ti-minutters krav over alt, til sykehjem og slikt lokalt, sier han.

– Vi har jo en plikt. Det er en instruks som gir oss en plikt til å gripe inn.

Han får mange tilbakemeldinger fra brannfolk på at opplæringen er for dårlig og for tynn. Og at ikke alle får opplæringen tidsnok.

– Her kunne det vært mer satt i system, mener Busterud.

Les hele saken på TV2 sine nettsider.