Økning i helserelaterte oppdrag for brannvesenet: Kommer oftere før ambulansen

EVJE OG HORNNES: – Vi er i ferd med å nå en grense for hva vi kan forvente av eierkommunene når det gjelder penger nok til opplæring.

Utviklingen er krevende for våre deltidsansatte som får stadig nye kompetanseområder som det må trenes på.

Det sier brannsjef Mikael Kristiansen og hovedtillitsvalgt og utrykningsleder Albert Kjetså hos Setesdal Brannvesen som har sin administrasjon på Evje til Fædrelandsvennen.

Mens de i 2010 hadde 136 utrykninger i Setesdal, var tallet i fjor økt til 206.

Kommer først fram

Det mest påfallende er likevel hvor ofte de kommer først fram til et ulykkessted når alle nødetatene er alarmert.

I 2016 kom de først fram i 60 prosent av tilfellene, mens det for ambulansens tilfelle var 27 prosent og politiet 5 prosent.

Så langt i år har brannbilen kommet først fram i 76 prosent av tilfellene, mens ambulansen var først i 16 prosent av tilfellene. For politiets del handler det om 6 prosent.

Tallene er hentet fra brannvesenets Brannstatistikk.no.

Krevende for mannskapene

– Vi klager ikke på det, brannvesenet liker den samfunnsnyttige jobben og synes det er spennende at den er så variert.

Men å så ofte komme først fram til en person som trenger helsehjelp er krevende for mannskapene, sier Kristiansen.

At det er blitt slik, skyldes at brannvesenet har åtte stasjoner i dalen. Ambulansen er fordelt på fire steder, mens politiet er på to steder med en politipatrulje.

– Det betyr jo at vi har nærhet til hendelser. Men selv om vi har 85 mannskaper, er disse deltidsansatte. De har andre hovedjobber, men går rundt med en radio slik at de kan tilkalles, forteller Kjetså.

Vil slippe helseoppdrag

De sier at selv om de får opplæring i førstehjelp og å håndtere en voldssituasjon, blir det for utfordrende for noen.

Vi har eksempler på særlig eldre brannmenn som har bedt om å slippe å bli utkalt til helseoppdrag, sier de.

Hos Kristiansandsregionen brann og redning er utviklingen den samme som i Setesdal.

I 2016 kom de første fram til et helseoppdrag der ambulansen var tilkalt samtidig i 17 prosent av tilfellene. Ambulansen kom først i 52,9 prosent av tilfellene.

Kjenner på maktesløsheten

I fjor var situasjonen motsatt: Da kom brannvesenet først fram i 49 prosent av tilfellene, ambulansen i 22 prosent.

– Ja, også for oss er dette utfordrende. Spørsmålet er om vi ikke beveger oss for mye inn på helsedelen hva angår vår kompetanse, sier brannsjef Jan Røilid.

Han sier at mannskapene kan kjenne på maktesløsheten mens de venter på ambulansen.

– Jeg kjenner likevel ikke til at liv har gått tapt fordi vi kommer før ambulansen, sier Røilid.

Les hele saken og svaret fra avdelingsdirektør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskad, Johan Marius Ly, på fædrelandsvennen sine nettsider.