– Vi er svært bekymret og har vært det i lang tid. Vi sliter både med å etterleve forventningene til responstid og med å ha ledige ambulanser i beredskap. Det har vi stadig sjeldnere, sier Lars Vereide til NRK.

Fagforbundets tillitsvalgte for ansatte iambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus, mener beredskapen er nær bristepunktet både der og andre steder.

– Alle stasjonene jeg er i kontakt med via fagforeningen forteller i det store det samme, sier han.

Ytterligere press på ambulansetjenesten under pandemien, har gjort at Sørlandet sykehus har spurt Røde Kors om hjelp.

De siste ukene har de bidratt med én ambulanse tre ettermiddager i uka. Fra nå av blir det to ambulanser fem ettermiddager i uka. De skal kjøre folk ut fra sykehus og mellom institusjoner.

– Vi stiller opp fordi sykehuset rett og slett har bedt om hjelp, sier fagleder i Agder Røde Kors Hjelpekorps Tom Erik Dønnestad.

Tillitsvalgte Vereide sier at utfordringene til vanlig skyldes at antall utrykninger har økt over flere år.

Leder for faggruppa i Fagforbundet, Line Ernestussen, sier hun har hørt liknende bekymringer fra flere steder i landet.

– Det er et problem at mengden oppdrag har økt uten at tilsvarende ressurser er tilført.

Hun påpeker at det er forskjeller fra sted til sted.

Leder i «Ambulanseforbundet i Delta», Ola Yttre, mener den nyeste rapporten om responstid viser at ambulanseberedskapen blir dårligere og dårligere.

I Helsedirektoratets oppsummering fra desember, står det at ingen av de fire regionale helseforetakene når målene om at ambulansen skal være framme på hendelsesstedet innen 12 minutter i tettbygde strøk og innen 25 minutter i grisgrendte strøk.

Målet er at det skal skje i 90 prosent av tilfellene.

Av de regionale helseforetakene var det Helse Vest som kom dårligst ut i tettbygde strøk. Der var ambulansene framme innen 12 minutter i 65,5 prosent av tilfellene.

Av AMK-områdene i tettbygde strøk, lå AMK Sørlandet på bunn. De kom fram innen tiden i 61,2 prosent av tilfellene.

Tall fra SSB viser at det har vært en økning i antall oppdrag med ambulansebiler i alle de fire regionale helseforetakene. I Helse Sør-Øst har antall oppdrag gått fra 330.948 i 2011 til 420.727 i 2020.

I alle foretakene er det «akutte oppdrag» og «hasteoppdrag» som står for økningen. «Vanlige oppdrag» har gått noe ned.

Yttre tror noe av økningen skyldes at vi har en befolkning som blir eldre.

Selv om det er det enkelte helseforetak som avgjør hvilken ambulanseberedskap de skal ha, mener Yttre det er politikerne som må ta grep.

– Foretakene jobber ut fra potten de får fra departementet, så det er politikerne som bestemmer.

Han forteller at Ambulanseforbundet har jobbet for å bedre beredskapen i flere år, og at det skjedde noe positivt i fjor.

Da stemte opposisjonen i Stortinget fram et forslag om lovfesting av responstid. Nå ber han politikerne følge opp.

Han mener det første som må på plass er en politisk beslutning om hva som skal gjøres for å innfri responstiden.

Handler det da først og fremst om flere ambulanser?

– Det er ikke sikkert vi trenger så mange flere ambulanser. Det må også ses på hvilke oppdrag de skal brukes til. Skal de kjøre pasienter som ikke er veldig syke? Det går utover beredskapen. Om noen får et hjerteinfarkt eller et hjerneslag på samme tid, kan det gå galt.

Yttre mener også det bør få konsekvenser om man ikke klarer å innfri på responstid.

– Da er det ikke så lett å fjerne enheter for å spare budsjettet.

NRK har spurt helseforetakene om hva de mener om sin ambulanseberedskap. Svarene tyder på at det er store forskjeller i landet. Les resten av saken og finn svarene på NRK sine nettsider.