I arresten i Trondheim brukes en radar til å måle hvor ofte de innsatte puster og om de beveger seg. Det kan føre til at flere liv reddes på glattcellene, skriver Politiforum.
– Hvis den som sitter på cella puster sjeldnere enn ti ganger i minuttet, går alarmen, sier seksjonsleder Helge Busch Iversen, og peker på dataskjermen inne hos arrestforvarerne i arresten i Trondheim.
Det blinker rødt på celle 2. «Ingen pust og ingen bevegelse» er beskjeden arrestforvarerne får opp.
Teknologien som gjennom et prøveprosjekt er installert i fire av cellene i arresten i Trondheim, består av en radar festet på innsiden av taklampene i cellene. Radaren måler bevegelsen og frekvensen på pusten til de innsatte, og sender informasjon til dataskjermen til arrestforvarerne.
Med det håper arrestforvarerne å enklere kunne oppdage dersom innsatte av ulike årsaker skulle slutte å puste.
– Vi har ikke lov til å videoovervåke alle innsatte og Datatilsynet vil gjøre det enda vanskeligere å gjøre det. Derfor er dette en god idé, sier Iversen.

Kan være vanskelig å vurdere

Arrestforvarerne går runden og sjekker de innsatte hvert 30. minutt. Men er man aleine på nattevakt og noe skjer, kan rundene bli forskjøvet. Og mye kan skje i løpet av de 30 minuttene også, som arrestforvarerne ikke kan fange opp uten videoovervåkning. I løpet av denne halvtimen kan puste- og bevegelsesradaren spille en avgjørende rolle.
– Nå har vi radarer i de fire cellene der vi setter de mest rusa personene. Det er ofte mennesker som har drukket mye alkohol eller tatt narkotika som ender her. Nå kan vi være ekstra på vakt for overdoser som følge av det, forklarer Iversen.
Les mer hos Politiforum