Akuttmedisinsk beredskap er et samarbeidsprosjekt

Dette skriver Pål Madsen, direktør for prehospitale tjenester ved Helgelandssykehuset HF, i et leserbrev til Helgelands Blad.

AMK-sentralen og ambulansetjenesten (bil-, båt- og luftambulanse) utgjør et viktig ledd i den akuttmedisinske behandlingskjeden. Disse tjenestene er avhengig av et nært samspill med andre bidragsytere for at pasientene skal kunne få forsvarlig helsehjelp når det haster. Dette samspillet er regulert i lov og forskrift.

Akutthjelpere: – Gir kommunene sjansen til å øke egen beredskap

Samarbeid med kommunene

I henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven skal kommunen ved ulykker og andre akutte situasjoner tilby heldøgns medisinsk akuttberedskap, herunder legevakt.

Kommunene på Helgeland er derfor Helgelandssykehusets viktigste samarbeidspartnere i arbeidet for å sikre god akuttberedskap. Men heller ikke et godt beredskapssamarbeid mellom kommune og helseforetak er tilstrekkelig for å sikre liv og helse i situasjoner der sekunder og minutter teller.

I slike situasjoner er befolkningens egen innsats avgjørende. Et eksempel vil illustrere dette:

Et vennepar er først på stedet der en eldre kvinne har veltet på sykkel og slått hodet kraftig mot asfalten. Hun har ikke benyttet hjelm og er dypt bevisstløs.

Vennene fordeler oppgavene, der den ene ringer medisinsk nødtelefon 113 (AMK), mens den andre tar seg av kvinnen.

Hun ligger på ryggen og puster ikke normalt. AMK-operatøren forklarer hvordan kvinnen skal sikres frie luftveier og deretter legges i stabilt sideleie på et trygt sted. Basert på en god forklaring fra innringer, forstår AMK at det kan dreier seg om en alvorlig hodeskade. I tillegg til ambulanse og legevaktslege alarmeres derfor luftambulanse.

Etter stabiliserende tiltak på stedet flys kvinnen direkte til universitetssykehus og får avansert behandling underveis. Det konstateres en blødning i hjernehinnen, og hun opereres tidsnok til å unngå en varig hjerneskade.

Historien illustrerer et pasientforløp der hele den akuttmedisinske kjeden må fungere optimalt for å redde liv. Den viser også at venneparet som kom først til stedet gjorde en like viktig innsats som nevrokirurgen.

Hadde de ikke åpnet luftveiene med et enkelt tiltak, hadde kvinnens hjerne raskt tatt varig skade på grunn av oksygenmangel. Det var også avgjørende at de ringte 113 med en gang og klarte å beskrive situasjonen godt for AMK-operatøren.

Kortest mulig responstid

Helgelandssykehuset skal utvikle de prehospitale tjenestene i årene framover.

Vi skal heve kompetansen ytterligere, og vi skal sørge for kortest mulig responstid for flest mulig mennesker. Da er det ikke bare et spørsmål om hvor ambulanseressursene har sin stasjon, men vel så mye hvordan AMK-sentralen koordinerer ressursene og prioriterer oppdragene.

Ambulansene er stadig i bevegelse og dirigeres dit det haster mest. Vi skal også utvikle samarbeidet med kommunenes akuttmedisinske ressurser, noe som blant annet krever at vi tar i bruk nye teknologiske hjelpemidler.

Frivillige organisasjoner og akutthjelpere med hjertestarter vil spille en viktig rolle. Ikke minst er det viktig at befolkningen selv tar et ansvar for hverandre ved å lære seg enkel førstehjelp.

Sammen skaper vi trygghet.

Les hele leserbrevet i Helgelands Blad.