Hopp til hovedinnhold
Kurt Rønning, nestleder Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet. Foto: Birgit Dannenberg, Fagforbundet


Advarer mot nye målemetoder for responstid ambulanse

Helsedirektoratet foreslår å endre rapporteringstallene for ambulansenes responstid i kommunene.

Fagforbundets Kurt Rønning frykter at nye målinger kan bidra til å skjule utfordringer i tjenesten, melder Fagforbundet.

Nestlederen i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet presenterte sine advarsler i et webinar som tidsskriftet Ambulanseforum arrangerte nylig.

I det nye forslaget foreslås det å publisere mediantiden, altså når fem av ti ambulanser er framme, i stedet for 90 persentilen, som viser når ni av ti ambulanser kommer fram til pasienten.

Det vil i praksis si at det kan bli snakk om å måle et gjennomsnitt av responstiden, og ikke tallet for 90 prosent av utrykningene, som gjøres i dag.

I tillegg foreslås det å publisere responstallene i AMK-regionene, og ikke på kommunenivå som i dag.

– Dette vil klart svekke tallene og gi en feil fremstilling av det reelle bildet. Fagforbundet frykter at det vil føre til at utfordringer i tjenesten ikke kommer fram. Områder som ikke klarer å møte forskriften om responstid i dag, vil med den nye utregningen nå sine mål, og det gjør de uten at et eneste tiltak settes inn for å avhjelpe situasjonen, kommenterer Rønning.

Helseforetakene må få ressurser til å håndtere økt oppdragsmengde

Fagforbundet har merket seg et økende initiativ lokalt i kommunene for å dekke opp det de opplever som en mangel på akuttmedisinsk tilbud i nærheten. Brannvesenet opplever også en dramatisk økning i helserelaterte oppdrag.

– Dette er et symptom som må tas på alvor. Ved kun å publisere mediantall, vil det bli vesentlig vanskeligere å oppdage en slik utvikling. Det må tas på alvor. Helseforetakene må lytte når kommunene rapporterer at de ikke får eller har den akuttmedisinske beredskapen som de behøver, sier Rønning.

– Helseforetakene er underfinansiert. Det trengs et løft for å gi den prehospitale tjenesten de ressursene som trengs for å takle den økte oppdragsmengden, legger han til.

Må stille klare krav til kompetanse

Det er mye snakk om responstid som en kvalitetsindikator. Responstid er en viktig faktor i tjenesten, men den sier ikke noe om kvalitet alene. Den er en selvfølgelig del av det som må måles i tjenesten, og det er viktig at objektive og etterprøvbare krav om responstid kommer på plass. Det er samtidig avgjørende at den ikke gis for mye plass.

– Ved et ensidig krav om responstid, er faren stor for at den overskygger andre deler av tjenesten. Kravet til hvilken kompetanse som kommer på plass må fortsatt ha høy fokus. Hvis ikke, kan det bli fristende å spesialtilpasse tjenesten for å møte kravene, uten at krav om faglighet er tilstede, ifølge Rønning.

Han poengtere at problemstillingene i tjenesten må løftes politisk.

– Det må satses og bevilges tilstrekkelige midler og ressurser for å gi tjenesten mulighet til å møte de fremtidige kravene. For å klare det, må det publiseres tall som best mulig viser virkeligheten i tjenesten. Politikere bruker de tallene de får presentert for å fatte beslutninger, og da kan vi ikke sminke tallene i så stor grad at alt ser tilforlatelig bra ut i de fleste områdene.