Hva det innebærer helt konkret er ennå usikkert.

I forbindelse med votering omkring Stortingsmelding 5 (2020-2021) «Samfunnssikkerhet i en usikker verden», ble det votert om ambulanser i Norge skal ha forskriftsfestede krav til responstider ved akutte oppdrag.

Dette er formuleringen som har fått flertall:

I 2018 ble kvalitetsindikatoren for responstid som har ligget ute på helsenorge.no tatt ned av Helsedirektoratet, fordi tallene inneholdt for mange feil.

Da Ambulanseforum hadde webinar om responstid i forrige uke, sa Steinar Olsen, avdelingsdirektør for Avdeling akuttmedisin og beredskap i Helsedirektoratet, at de regner med å ha kvalitetsindikatoren oppe igjen i løpet av våren.

Helsedirektoratet har signalisert at responstidene på kommunenivå ikke lenger vil publiseres med 90-persentil.

Justiskomiteens flertall gir uttrykk for at de er klar over at kvalitetsindikatoren for responstid er i ferd med å evalueres:

«Flertallet støtter Fagforbundet, som mener at beregningsgrunnlaget må baseres på alle faktiske akuttoppdrag per kommune, ikke et gjennomsnitt av utrykningene. Medianmålinger medfører at utrykninger som tar lengst tid, ikke regnes med. Responstiden fremstår da som kunstig lav i de områdene hvor ambulanseberedskapen allerede er dårligst.»

Helsedirektoratet har foreslått at responstidene på kommunenivå skal registreres som median, mens det fremdeles skal være ni av ti oppdrag som tas med i de regionale målingene.

Dette er alle de regionale helseforetakene positive til, med unntak av et par helseforetak i Helse Vest som ønsker gjennomsnittsmålinger på kommunenivå.

Her kan det se ut til at Stortingsflertallet ønsker at gjennomsnittstidene skal presenteres, ikke 90-persentilen eller median (50-persentil). Det er rett og slett litt uklart hva som egentlig menes, og det kan virke som at gjennomsnitt blandes med 50-persentil/median.

Gjennomsnittstall vil innebære bedre responstidstall enn om 90-persentilen legges til grunn, men dårligere tider enn median-målinger, fordi tallene er skjevfordelt.

Siden 2000 har responstidene vært anbefalinger, ikke krav. Anbefalte responstider om å være framme innen 12 minutter i tettbygde strøk og 25 minutter i grisgrende strøk ved ni av ti akuttoppdrag, har stort sett ikke blitt nådd.

Senterpartiet foreslo en forskriftsfesting i 2018.

I begynnelsen hadde ikke forslaget flertall i Stortinget. Det har det fått etter at Arbeiderpartiet snudde på landsmøtet i 2019.

Senterpartiet har dermed fått et flertall for forslaget sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Fremskrittspartiet. Kristelig folkeparti var først for responstidskrav, men har snudd.

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet uttaler at hvilke responstider som skal forskriftsfestes må utredes nærmere.

– Det viktigste nå er at det er flertall for å forskriftsfeste. Men Stortingets tidligere anbefaling for 12 og 25 minutter må ligge til grunn, sier hun til Adressa.

Ambulanseforbundet i Delta har jobbet i årevis for å få forskriftfestet responstider og hatt dette som en hovedsak.

– Dette er en stor og viktig seier for Delta og Ambulanseforbundet. Dette har vi kjempet for i mange år. Nå har vi fått gjennomslag. Dette er viktig for befolkningen som får større trygghet, sier Delta-leder Lizzie Ruud Thorkildsen og leder i Ambulanseforbundet i Delta Ola Yttre i en nyhetsmelding.

Ambulanseforum kommer tilbake med flere saker etter hvert om hva Stortingets vedtak vil innebære.