Hopp til hovedinnhold
Barnemishandling kan komme i mange former.
Barnemishandling kan komme i mange former. Illustrasjonsfoto: Thinkstock


#72: Hvordan oppdage og melde barnemishandling

Oslo universitetssykehus (OUS) sin ambulansetjeneste har hatt tre webinarer om barnemishandling.

I denne episoden av podkastserien Du puster for fort, oppsummerer Ole Kristian Andreassen og Bård Erik Nilsson, begge paramedics i fagavdelingen i OUS sin ambulansetjeneste noe av det de har gjennomgått på fagdagene.

Gjest er Tommy Bysveen, paramedic ved Prindal stasjon. Han har skrevet en egen bacheloroppgave på OsloMet - storbyuniversitetet om hvordan man kan oppdage flere barn og gå videre ved mistanke om barnemishandling.

Hør hele podkastepisoden her: Hvordan oppdage og melde om barnemishandling? (Spotify)

Noen av spørsmålene som podkasten svarer på

  • Hva er barnemishandling?
  • Hvilke barn er mest utsatt? Det er kanskje ikke dem du tror!
  • Hva er statistikken for fysisk mishandling, seksuelle overgrep og omsorgssvikt?
  • Hva skal man se etter?
  • Hvordan melde? Hvor melder man?
  • Hvem utsetter barn for dette?
  • Hvorfor man kvier seg for å melde.
  • Handlingsplikten.

Et av hovedbudskapene: Er man usikker på om man skal melde inn noe til barnevernet eller ikke:

Ring og konferer anonymt med barnevernet! De kan veilede deg.

Utenfor åpningstiden til det lokale barnevernskontoret kan man ringe barnas alarmtelefon 116 111. Det er barnevernsvakta som styrer telefonen.

Hvis det man skal melde inn haster, så er det lurt å ringe. Melder man bare skriftlig, så har barnevernet en uke til å vurdere meldingen. Derfor må man ringe hvis det haster.

Visste du at

  • Cirka 1 av 20 barn blir utsatt for alvorlig fysisk mishandling. Det vil si slag med knyttneven, kvelningsforsøk og regelrett bank.
  • Cirka 1 av 5 blir utsatt for mindre alvorlig fysisk vold, som slag med flat hånd, dytting, lugging og klyping.
  • Cirka 1 av 20 barn har opplevd seksuelle overgrep.
  • 14 prosent opplever en eller annen form for omsorgssvikt.

Tommy Bysveen nevner som eksempel på omsorggsvikt foreldre som ikke klarer eller velger å ikke ivareta barnets behov. Det kan være fysiske behov som mat, klær, medisiner og tak over hodet. Det kan være psykiske behov som at man har en følelse av at noen er glad i, at det følges opp, at det er noen som passer på rett og slett.

Omsorgssvikt kan også synliggjøres når foreldre og barns roller er snudd, hvor det er de som tar ansvar for foreldrene, eller at storesøsken tar vare på yngre søsken mer enn foreldrene.

– Dette ser vi mer på de turene der oppdraget ikke handler om barnet, som regel er vi tilkalt til de voksne i disse tilfellene, sier Tommy.