Arbeidsmiljø
Hold kjeft eller mist jobben ...? Likestillingsombudet: – Det er viktig med åpenhet for å bli kvitt seksuell trakassering
Ifølge arbeidslivet.no rammer seksuell trakassering først og fremst kvinner.
I Ambulanseforum nr. 5 2017 har vi 18 sider om seksuell trakassering i ambulansetjenesten.
Ønsker du å abonnere? Sjekk her.
I dette nummeret er flere historier mer utdypet:
- Blant annet historien om veilederen som plutselig legger seg i senga til lærlingen på nattevakt.
- «Sjarmøren» som ikke tar nei for et nei verken på jobb eller i festlige sammenhenger, og som tvinger seg på både fysisk og verbalt i en grad som gjør at flere kollegaer føler seg utrygge.
- Kollegaen som driver med massiv verbal trakassering til daglig, og som plasserer hånda i skrittet til makkeren som kjører utrykning. Etter varsling viser det seg at han har trakassert ferske kvinner i ambulansetjenesten i en årrekke uten at ledelsen har tatt grep.
- Den erfarne ambulansearbeideren som stadig kommenterer lærlingers kropp, gjerne i påhør av andre kollegaer som ikke griper inn.
- Makkeren som fotfølger kollegaer på stasjonen, går inn på soverommet og i dusjen uten å banke på, og som totalt mangler forståelse for hvor andres grenser går.
Unge kvinner er mest utsatt
Menn kan også være utsatt for seksuell trakassering, men rapporterer i større grad om trakassering fra andre menn. Kvinner rapporterer sjelden om trakassering fra andre kvinner. Det er ikke forsket spesifikt på seksuell trakassering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT) i det norske arbeidslivet, ifølge Arbeidslivet.no.
Statens arbeidsmiljøinstitutt sin årlige arbeidsmiljøundersøkelse (2015) viser at 14 prosent unge kvinner (17-24 år) utsettes for seksuell trakassering månedlig.
Altså nesten en av seks.
Åtte prosent kvinner og to prosent menn i det norske arbeidslivet utsettes for seksuell trakassering månedlig. Til sammen er det 4,7 prosent i arbeidsstokken som utsettes for seksuell trakassering hver måned. Det utgjør cirka 123 000 arbeidstakere, ifølge Arbeidstilsynet.
Servitøryrket, helseyrker og politiyrket er mest utsatt.
Forskning viser at selv milde former for seksuell trakassering kan gi alvorlige følger for de utsatte.
Som fersk eller vikar, med håp om en fast stilling i fremtiden, er terskelen høy for å melde fra om det skjer noe ubehagelig eller ekkelt på jobb eller med kolleger på fritiden.
Ambulansevikarer - og faste ansatte - som har meldt fra, har blitt bedt av mellomledere om å tie stille om det, og i etterkant se at lite eller ingenting blir gjort med den personen det er meldt fra om.
– Det kunne nesten vært sagt rett ut: Enten så holder du kjeft eller så mister du jobben, sier en vikar.
Flørting eller trakassering?
Erik Hox, hovedtillitsvalgt for ambulansetjenesten i Oslo, etterlyser klare holdninger fra ledelsen.
– Menn mener det trolig som smiger, men et klyp i rompa eller kommentarer om puppene dine, oppleves ikke som smiger, sier Hox, hovedtillitsvalgt fra Fagforbundet. – Kvinnene opplever som oftest dette som respektløshet. Mange menn kan derimot tolke det som smiger eller flørting, tror han.
Han kjenner til saker med svært alvorlig trakassering som har ført til at offeret har følt seg mistrodd og sluttet. I slike saker kan for eksempel ledelsen bestemme at partene ikke skal være på samme vaktlag lenger. Men de er fremdeles på samme stasjon.
– Det burde vært lett å flytte en med sterke indisier på at det har skjedd alvorlig seksuell trakassering lengre unna.
Hox ønsker at ledelsen har en bevisst holdning på alt fra intime relasjoner til trakasserende oppførsel. Han mener også at det bør bli tydeliggjort at som leder eller veileder bør du innta en annen holdning enn den du hadde tidligere som vanlig ambulansearbeider, både daglig på jobb, på julebord og andre tilstelninger.
– Det er mange gråsoner. Det som i utgangspunktet er en flørtende tone kan til slutt oppfattes som trakasserende atferd.
Ansvarsfraskrivelse fra arbeidsgiver?
Caroline Falck Johansen, stedfortredende klinikkverneombud ved Prehospital klinikk i Oslo universitetssykehus, mener at det burde vært en holdningskampanje og at skillet mellom jobb og fritid kan gjøre at arbeidsgiver ikke tar tak i varsler om seksuell trakassering:
– Helt ærlig så kan jeg innimellom føle på en kjempefrustrasjon rundt dette. Først og fremst over arbeidsgivers ansvarsfraskrivelse ved å skille mellom det som har skjedd på fritiden og på jobb. Man blir sittende på sidelinja og tenke: Hva skjedde egentlig med saken? For det kan føles som om det ikke skjer noe, sier hun.
En rekke eksempler i norsk rett viser at arbeidstakers handlinger utenfor arbeidet har medført konsekvenser i arbeidsforholdet.
Det er ikke fritt fram på fritida
Erik Hox har også inntrykk av at arbeidsgiver ikke vil eller tør å ta tak i det som vil bli arbeidsmiljøutfordringer.
– Arbeidsgiver mener at det tilhører privat sfære om man ligger sammen på fritiden, men det blir fort et arbeidsmiljøproblem, sier Hox.
Claus Jervell, fagdirektør i Likestillingsombudet, bekrefter at hendelser som skjer på fritiden mellom kollegaer ikke bare kan skyves unna, om det påvirker arbeidsmiljøet og noen føler seg trakassert av en kollega.
– Om noen blir trakassert på fritiden så er ikke det en privatsak, det vil påvirke arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet. Arbeidsgiver har et helt klart ansvar for å si fra til alle ansatte om hva som er akseptabel oppførsel og ta tak i de sakene som oppstår på fritiden også. Det er aldri en løsning at ansatte skal tilpasse seg en ukultur, sier Jervell.
Les også: Likestillingsombudets ti steg for å håndtere seksuell trakassering på jobb
Må få vite konklusjonen etter varsling
I dag har mange tjenester en praksis hvor varsler om trakassering blir håndtert mellom arbeidsgiver og den det er varslet om. De som har varslet blir satt på sidelinja etter at de har forklart hva de har opplevd.
Disse kvinnene blir frustrerte og usikre over å ikke få vite hva som skjer videre i saken. De frykter at mangelen på synlig håndtering gjør at atferden kan fortsette og at det vil ramme flere kvinner.
– Ledelsen har plikt til å hindre at seksuell trakassering skjer igjen, så de må komme til en konklusjon. De som har rapportert om seksuell trakassering må få vite konklusjonen, sier Jervell. – Er det en unnskyldning som skal til, eller er det en større sak? Er det godt dokumentert så bør den som har trakassert noen seksuelt få en advarsel, en omplassering eller om det er eneste løsning: en oppsigelse. Det er også viktig at man følger opp de som er involvert etter hendelsen og sikrer at konklusjonen følges opp.
Jervell sier at i organisasjoner hvor man er usikker på hvor grensene går for hva som er ok oppførsel, så må man gjøre tydelig hvilke regler som gjelder, håndheve dem og vise at det blir konsekvenser for dem som ikke følger reglene.
_________________________________________________________
Dette er seksuell trakassering
Likestillingsloven §8 definerer seksualisert trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den som oppmerksomheten rammer».
Det er oppførsel som spiller på kjønn, kropp og seksualitet, og føles ubehagelig, nedverdigende eller truende. Seksuell trakassering er forbudt i Norge etter likestillingslovens § 8.
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) kan behandle klager på arbeidsgivers håndtering av arbeidstakers varsling om trakassering, jamfør likestillingslovens § 25, samt klage på eventuell gjengjeldelse ved varsling, jamfør lovens § 9.
Forskjellige typer seksuell trakassering
Det er vanlig å skille mellom fysisk, verbal og ikke-verbal trakassering.
- Verbal trakassering: For eksempel seksuelle hentydninger og forslag eller kommentarer om kropp, utseende eller privatliv.
- Ikke-verbal trakassering: For eksempel nærgående blikk, kroppsbevegelser, visning av seksuelle bilder, blotting og liknende.
- Fysisk trakassering: Alt fra uønsket berøring, klemming og kyssing til overgrep som voldtekt og voldtektsforsøk.
Seksuell trakassering forekommer også i utstrakt grad på nettet, på sosiale medier, e-post eller tekst- og/eller bildemeldinger.
En entydig definisjon er likevel vanskelig på grunn av den subjektive oppfatningen til den oppmerksomheten rettes mot. Folk har ulike terskler for hva som oppleves som krenkende og plagsomt.
Maktubalanse
Seksuell trakassering kjennetegnes ofte av hierarkiske maktrelasjoner og statusforskjeller. Den som trakasserer er ofte overordnet den som blir trakassert: For eksempel leder og ansatt, veileder og lærling, fast ansatt og vikar.
