Akuttkjeden
Simuleringsbasert teamtrening virker
Trening av tverrprofesjonelle team med bruk av simulering brukes særlig ved forberedelse til akuttmedisinske situasjoner. Og det virker, skriver Guttorm Brattebø, Hege Langli Ersdal og Torben Wisborg i Tidsskrift for Den norske legeforening.
Trening på hjerte-lungeredning. Illustrasjonsfoto: Live Oftedahl
Det foreligger nå god dokumentasjon for at slik trening har betydning for pasientene, skriver forfatterne av forskningsartikkelen.
27. mars 1977 skjedde verdens hittil verste flykatastrofe, der 583 personer omkom på Tenerife etter at to jumbojeter kolliderte på flyplassen i tett tåke. Granskningen etter katastrofen avdekket mangelfull kommunikasjon og misforståelser som sannsynlige hovedårsaker til hendelsen.
Fortsatt, den dag i dag, er det vanskelig å forstå at dette kunne forekomme med så mange tekniske hjelpemidler tilgjengelig. En økende forståelse av hvordan feil og uønskede hendelser oppstår, viser at vi må fokusere mer på menneskene i systemene og på hvordan vi forholder oss til hverandre og overfor risiko enn å stole blindt på tekniske systemer.
Les også: Studie om akuttmedisinsk teamtrening.
Mer: Ambulansemesterskap i Sykehuset Innlandet.
Ikke-tekniske ferdigheter
Betydningen av godt samarbeid, tydelig kommunikasjon, klar ledelse og beslutningsevne har vært anerkjent innen luftfart i mange år og betegnes gjerne som ikke-tekniske ferdigheter (non-technical skills). Her inngår også evnen til å utvikle felles mentale modeller og å kunne oppfatte en situasjon på samme måte som andre medlemmer i teamet.
Alle flyselskaper driver regelmessig såkalt «crew resource management»-trening, hvor man også øver på å benytte disse ferdighetene for å løse akutte situasjoner. Målet er å utnytte all tilgjengelig kompetanse i teamet på en effektiv måte for å oppnå best mulig resultat og unngå skade på personer eller materiell.
Kostnader
Selv om den forebyggende effekten av slik form for teamtrening aldri har vært entydig dokumentert i luftfarten, gjennomføres likevel treningen regelmessig. Mange norske sykehus har i mer enn 20 år drevet tilsvarende teamtrening for å gjøre sine akutteam bedre i stand til å håndtere ulike krevende situasjoner.
Kostnadene forbundet med treningen er betydelige, først og fremst i form av arbeidstid for deltakerne. Et ankepunkt har vært mangel på forskningsresultater som kan dokumentere effekten av slik samarbeidstrening og således rettferdiggjøre ressursbruken.
Har effekt på overlevelse
Nå foreligger det imidlertid resultater fra mange studier som dokumenterer at teamtrening fører til bedre resultat for pasientene. På generelt nivå er dette oppsummert i flere oversiktsartikler og i flere studier som har vist en klar effekt på pasientoverlevelse.
Dokumentasjon
Konklusjonen i alle disse studiene er at teamtrening har positiv effekt på behandlingen og resultatet for pasientene. Gjennom flere år har mange norske sykehus drevet regelmessig trening, både av traumeteam og andre akutteam. Dette startet på fire lokalsykehus. Fagfolk har selv overført treningsmetoden fra alvorlig skad
de til andre akuttsituasjoner som hjerneslag, syke nyfødte og akutte tilstander hos barn. Senest viste kolleger på Oslo universitetssykehus at sepsisbehandling skjer raskere ved organisert teammottak. Regelmessig trening av traumeteam har siden 2017 vært obligatorisk i den nasjonale traumeplanen, som er vedtatt i alle de fire regionale helseforetakene.
Les hele artikkelen i Tidsskriftet.
