Stress i tjenesten
Mari Granberg så et behov i ambulansetjenesten – nå satser hun på mental trening
Etter 14 år i ambulansetjenesten går Mari Granberg ned i stilling for å satse på coaching og mental trening for nødetatspersonell. – Mentalt er vi toppidrettsutøvere i skarpe situasjoner, men hvem lærer oss å håndtere stresset?
Mari Granberg har alltid vært tiltrukket av et yrke uten en A4-hverdag. Allerede som ung søkte hun seg til helse- og sosialfag, og videre inn på ambulanselinjen.
Maris sju tips om hvordan du håndterer stresset nederst i artikkelen
– Jeg visste at jeg ikke var skapt for en kontorjobb. Jeg trengte spenning, jeg ville jobbe med mennesker, og jeg ville gjøre en forskjell, sier hun.
I 14 år har hun jobbet i ambulansetjenesten, en hverdag fylt med akutte situasjoner, tøffe avgjørelser og konstant beredskap. Men samtidig begynte hun å interessere seg for operativ psykologi, mental trening og hvordan nødetatspersonell håndterer stress.
– Vi er trent til å takle det uforutsigbare, men vi snakker sjelden om hva det gjør med oss. Hva skjer med oss når vi står i stresset, når vi må ta raske avgjørelser? Hvordan lærer vi oss å regulere stresset vi opplever? Eller når vi begynner å miste motivasjonen, spør hun.
Denne interessen førte henne til videreutdanning i coaching og mental trening. Etter at hun ble sertifisert i 2023, begynte hun å eksperimentere med hvordan disse verktøyene kunne tilpasses ambulansepersonell.
Så et udekket behov
Under studiene i krisehåndtering på Høgskolen Innlandet, Rena oppdaget hun hvor lite systematisk mental trening blir brukt i ambulansetjenesten.
– Da jeg begynte å koble sammen mental trening og operativ psykologi, ble det åpenbart for meg at det var et stort tomrom her. Det finnes nesten ingen som spesialiserer seg på coaching og mental trening for nødetatspersonell, sier hun.
Etter å ha sett at mentaltrening er en integrert del av toppidrett, begynte hun å lure på hvorfor ikke nødetatene hadde noe lignende.
– Vi er på mange måter toppidrettsutøvere i ekstreme situasjoner. Når det brenner rundt oss, når vi er utslitte, når vi må ta raske beslutninger under press, så er det vårt mentale fokus som avgjør om vi presterer eller ikke. Men hvem trener oss på dette?
– For mange slutter i jobben
Granberg mener at stress er en av de store utfordringene i ambulansetjenesten.
– Vi ser en tendens til at noen paramedisinstudenter kun jobber i opptil fem år før de omskolerer seg. Kanskje forsvinner de ut av bransjen fordi jobben ikke ble som de trodde. Det er trist, for mange av dem er dyktige og motiverte. Men det kan være tøft å arbeide i et slikt yrke og system dersom man opplever å møte på utfordringer rundt egne prosesser.
Gjennom coaching-samtaler har hun sett hvordan stress og følelsen av utilstrekkelighet preger ansatte i nødetatene.
– Det handler ikke bare om store traumer. Mange opplever stress lenge før de drar på jobb. De skrur seg på mentalt, de forbereder seg på hva som kan skje. Det kan være konflikter på arbeidsplassen, overtidspress, følelsen av ikke å bli sett eller støttet av ledelsen. Det er en helhetlig belastning, sier hun.
Hun mener det er en misforståelse at ambulansearbeidere og andre i nødetatene bare blir påvirket av de dramatiske hendelsene.
– Det er ikke nødvendigvis den store trafikkulykken som setter dype spor. Det kan like gjerne være små, hverdagslige hendelser som bygger seg opp over tid. Som at du gang på gang møter en pasient som burde fått bedre oppfølging, men systemet svikter. Eller at du aldri får en pause.
Går all in på coaching
I starten drev hun coaching ved siden av ambulansetjenesten, men etter hvert tok etterspørselen seg opp. Nå satser hun fullt, selv om det innebærer økonomisk usikkerhet.
– Jeg kan ikke leve av dette ennå, men jeg må satse. Jeg vet at det er et behov der, og jeg ser hvor mye det betyr for de jeg jobber med. Det er verdt risikoen, sier hun.
Granberg skal nå ned i 33 prosent stilling i ambulansetjenesten for å kunne fokusere mer på coaching. Samtidig har hun sikret seg en fleksibel jobb der hun kan plukke opp vakter ved behov.
– Jeg er bevisst på at det krever tid å bygge opp dette. Jeg må gå all in. Og jeg har fått støtte fra flere kollegaer, som ser hvor viktig dette er.
Kundene hennes er både ferske og erfarne ambulansearbeidere. Mange av dem opplever stress knyttet til jobb, men har aldri fått konkrete verktøy for å håndtere det.
– Noen blir stresset allerede før de drar på jobb. Andre føler at de mister motivasjonen. Opplevelsen av høy arbeidsbelastning, lite mellommenneskelig støtte, lite tid til pauser eller å måtte prestere i utfordrende situasjoner vil naturlig nok skape stress som tidvis kan være vanskelig å håndtere. Coaching er ikke terapi. Her handler det om å gi ambulansepersonellet mentale verktøy for å håndtere stresset på en bedre måte.
Praktiske verktøy for å håndtere stress
Granberg jobber med konkrete mentale teknikker for å hjelpe nødetatspersonell med stressmestring.
– Jeg bruker teknikker som visualisering, selvsnakk og pusteøvelser. Mange av oss tenker at dette er litt alternativt, men vi vet at det funker. Toppidrettsutøvere gjør det, spesialstyrker gjør det, så hvorfor skulle ikke vi?
Visualisering handler for eksempel om å mentalt forberede seg på ulike situasjoner før de skjer.
– I stedet for å sitte og prate om fotballkampen som kommer, kan du bruke ett minutt på å visualisere at du kommer frem til et oppdrag, at du puster rolig, at du finner fokuset ditt. Det kan utgjøre en enorm forskjell, sier hun.
Hun mener også at det trengs en kulturendring i hvordan nødetatene snakker om stress.
– Mange av oss er utrolig harde med oss selv. Vi skjuler at vi er stressa, vi later som vi tåler alt. Men realiteten er at vi alle påvirkes av jobben vår. Vi må snakke mer om det og bruke verktøyene som finnes.
– Ikke bare et Oslo-problem
Selv om hun jobber i Oslo, mener Granberg at utfordringene er de samme over hele landet.
– Belastningen er stor, enten du jobber i byen med høy oppdragsmengde eller i distriktene med færre ressurser. Stresset tar bare ulike former. Vi trenger mer åpenhet om dette, og vi trenger flere verktøy for å håndtere det, sier hun.
Hun håper at coaching og mental trening kan bli en større del av den prehospitale hverdagen.
– Vi tar fysisk trening på alvor i denne bransjen. Nå er det på tide at vi begynner å trene mentalt også.
