Oppfølging av førstehjelpere er ikke godt nok kjent

Hver dag skjer det ti hjertestanser, fire alvorlige traumehendelser og to selvmord i vårt langstrakte land. Som oftest er det pårørende eller bekjente til den som er skadd eller blitt syk, som kommer først til. Med veiledning fra 113 gjør de livreddende førstehjelp inntil ambulansen kommer med mer profesjonell hjelp. Så reiser gjerne ambulansen med pasienten. Førstehjelperne eller andre som har bevitnet det som har skjedd, står igjen. Alene.

Passer ikke AMK, legevaktsentral, ambulansefolkene eller andre helse- eller redningspersonell på å informere om Oppfølging for førstehjelpere, kan de som har ytt sitt aller beste for å redde en annen, stå igjen uten et tilbud om debrief. Tanker om å ikke ha gjort nok, følelse av skyld i en annens død og sterke sanseinntrykk, kan være svært belastende. Det er vanlig å få angst og søvnproblemer og føle på skyld og skam. De kan bli skvetne, få flashbacks, kjenne igjen lukter eller lyder fra ulykken eller hendelsen, bli ukonsentrerte og føle seg urolige. Mange begynner med grubling og fungerer ikke så godt i hverdagen. Det kan være behov for sykemelding.

Det er akkurat dette Anna Moe Øvstebø og andre som jobber med oppfølging av førstehjelpere, ønsker å forebygge. Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i helse Vest (RAKOS) tilbyr gratis samtaler en eller flere ganger, fysisk eller digitalt.