Forsiden - ambulanseforum

I en lederartikkel publisert 4. juli retter lokalavisen Selbyggen søkelyset mot ambulansearbeidernes sentrale rolle i helseberedskapen. Med utgangspunkt i en sak fra Østfold, der en 15-åring med åpenbart brukket arm ble oversett i akuttmottaket, løfter avisen frem hvordan en forbipasserende ambulansearbeider grep inn og sørget for at gutten fikk nødvendig hjelp.

Avisen peker på at ambulansepersonell ofte er de første til å møte pasientene, med ro, kunnskap og evne til å gi behandling allerede før sykehuset overtar.

– De er ikke bare transportører, men høyt utdannede fagfolk med kompetanse som i mange tilfeller redder liv, skriver redaksjonen i lederartikkelen.

Selbyggen etterlyser politisk vilje til å satse på ambulansetjenesten og peker på erfaringer fra andre land, der ambulanser fungerer som mobile akuttmottak.

– Ambulansearbeiderne er de urokkelige bærerne av vår akuttberedskap. Der helsevesenet svikter, stiller de opp, heter det i lederen, som avsluttes med en klar beskjed: Hjelpen starter idet nøkkelen vris om og motoren starter.

Luftambulansebasen på Stangnes i Harstad blir stående midlertidig frem til juli 2028. Det bekrefter eierdirektør i Helse Nord, Hilde Rolandsen, i en e-post til Vesterålen Online. Den permanente plasseringen er ennå ikke avgjort, og Rolandsen understreker at beslutningen vil ta tid, og må ta hensyn til behov for ny infrastruktur.

– Vi må ha en hensiktsmessig tidshorisont som gir arbeidsro, sier Rolandsen til avisen. I mellomtiden har Hadsel kommune signalisert ønske om å bli vertskommune, men Helse Nord har ikke vurdert dette konkret. Styret i Helse Nord opphevet tidligere vedtak om base på Evenes etter at miljøgifter i grunnen gjorde tomten uegnet.

Et område sør for Tjeldsund bru peker seg ut som mest aktuelt, ifølge en tidligere utredning. Derfra kan helikopteret fly lavt over havet og dekke store deler av befolkningen med høy medisinsk effekt og færre avbrudd. Likevel er det ikke fattet noen formell beslutning, og Helse Nord viser til at flere overordnede utredninger har påvirket fremdriften, skriver avisen.

Bliksund har vunnet et nasjonalt anbud i Luxembourg og skal levere en ny digital rapporterings- og journalløsning til landets samlede brann- og redningstjeneste, Corps Grand-Ducal d’Incendie et de Secours (CGDIS). Prosjektet innebærer integrasjon med medisinsk utstyr fra Corpulse og skal bidra til effektiv og sømløs dokumentasjon under ambulanse- og redningsoppdrag.

CGDIS ble etablert i 2018 for å styrke samordningen av nødetater og har i dag nærmere 7 000 frivillige og flere hundre ansatte i drift. Med 96 brann- og redningsstasjoner, seks ambulansebaser og ti spesialstyrker dekker organisasjonen hele landet. – Det nye systemet vil forbedre effektiviteten og kvaliteten på vår operative datahåndtering, sier logistikkdirektør Alain Di Genova i CGDIS.

– Vi er stolte over å bli valgt til å støtte CGDIS i deres viktige arbeid. Prosjektet styrker Bliksunds posisjon internasjonalt, sier Janne T. Morstøl, CEO i Bliksund.

Bliksund er en norsk leverandør av digitale løsninger for nødetater og helsetjenester. Selskapet har i over ti år levert programvare for dokumentasjon, operativ støtte og samhandling, og har hovedkontor i Grimstad samt kontorer i Oslo, Danmark, Nederland og Vietnam.

15 personer har omkommet i drukningsulykker i Norge så langt i år, ifølge Redningsselskapets halvårsstatistikk. Det er det laveste antallet registrert, og en kraftig nedgang fra 41 druknede i samme periode i fjor.

– Vi håper denne utviklingen fortsetter gjennom sommeren, sier Tanja Krangnes, fagsjef for drukningsforebygging i Redningsselskapet i en pressemelding.

Flesteparten av ulykkene skjedde fra fritidsbåt, og det er særlig eldre menn som er rammet. Ingen barn har druknet så langt i år. Redningsselskapet peker på kjølig vær og færre aktivitetsdager som mulige forklaringer, men understreker at forebygging må styrkes videre.

– En enkelt hendelse kan endre bildet dramatisk, advarer Krangnes.

Antall hjerteinfarkt i Norge har falt med fire prosent årlig siden 2015, ifølge en ny rapport fra Norsk hjerteinfarktregister. Nedgangen er størst blant kvinner. Samtidig viser rapporten at dødeligheten etter hjerteinfarkt er lavere enn noen gang, og lavest i Nord-Norge, med ni prosent ett år etter infarktet, mot 11 prosent nasjonalt.

– Dette er et veldig godt skussmål til hele behandlingskjeden i landsdelen, sier Per B. Rønning, leder for fagrådet for hjertemedisin i Nord-Norge og klinikkleder ved UNN i Tromsø til NRK. Han viser til godt utbygde tjenester fra ambulanse og legevakt til sykehus som forklaring på resultatene.

Rapporten kommer samtidig med den pågående debatten om PCI-tilbudet i Nord-Norge. Til tross for tidligere uenighet om organiseringen, viser resultatene ifølge Helse Nord-direktør Kim Hannisdal at behandlingskvaliteten i regionen er helt i toppsjiktet.

Statens havarikommisjon (SHK) har avdekket svakheter i regelverket for baksetesikkerhet etter en møteulykke på rv. 7 i Flå 21. mai 2024. En personbil med fem personer kolliderte med et vogntog etter å ha kommet over i motgående kjørefelt i cirka 60 km/t. To personer i baksetet ble kritisk skadet, mens de øvrige fikk lettere skader.

Undersøkelsen viser at bakseteryggen i bilen kollapset under kollisjonen, til tross for at både bilbelter og baksetekonstruksjon tilfredsstilte gjeldende krav. SHK mener dagens regelverk ikke ivaretar samspillet mellom bilbelter, bakseterygg og last i bagasjerom ved en kollisjon. Tester SHK utførte i etterkant, viste at innfestingen av bakseteryggen kunne svikte allerede ved relativt lav belastning.

SHK retter nå to sikkerhetstilrådinger: Tesla Norge bes vurdere forbedringer i bilmodellens konstruksjon, og Statens vegvesen oppfordres til å ta opp problemstillingen i Euro NCAP for å sikre bedre beskyttelse av baksetepassasjerer.

For første gang er den norskutviklede medisinkofferten 113KIT tatt i bruk i en reell akutt situasjon. Hendelsen fant sted i Vestfold og Telemark etter at AMK Vestfold-Telemark sendte ut frivillige fra Røde Kors til en livløs person. Gjennom videoledet støtte fra AMK ble det gitt legemiddel fra 113KIT før ambulansen ankom 12 minutter senere.

– Etter dialog mellom AMK-operatør og akutthjelper ble et av legemidlene gitt, med god og sikkert skadebegrensende effekt for pasienten, sier overlege Jon Erik Steen-Hansen ved Sykehuset i Vestfold i en pressemelding.

113KIT er utviklet for at AMK skal kunne igangsette behandling før ambulansepersonell er på plass. Kofferten inneholder reseptbelagte legemidler som kan fjernåpnes av AMK og benyttes av frivillige etter nøye prosedyrer. Ifølge Aidencys daglige leder Trond T. Lauritsen er hendelsen en viktig milepæl for systemet, som hittil er tatt i bruk i Vestfold, Telemark og Møre og Romsdal.

Helgelandssykehuset har innført en midlertidig endring i ambulansetjenesten i Lurøy og Nesna som følge av langvarige bemanningsutfordringer og lav vikartilgang. Endringen trådte i kraft 30. juni og gjelder ut året. Det skal gjennomføres evalueringer i løpet av høsten i samarbeid med de berørte kommunene.

– Vi kan ikke utsette våre ansatte for økt overtidsarbeid som kan true pasientsikkerheten. En slik løsning er ikke bærekraftig, sier Jørgen Nilsen, klinikksjef for prehospital klinikk ved Helgelandssykehuset, i en pressemelding.

Personell fra ambulansebilen på Tonnes er flyttet til ambulansebåten på Kvarøy og til bilen på Nesna. Ambulansebilen på Lurøy blir stående klar til bruk ved behov. Nilsen beskriver dette som en styrking av den samlede beredskapen i Rødøy- og Lurøybassenget, samtidig som belastningen på de ansatte reduseres.

En ambulanse og en personbil frontkolliderte søndag ettermiddag på riksvei 49 i Skara, sør for Vänern. Til sammen sju personer ble fraktet til sykehus, ifølge Göteborgs-Posten. En av dem var pasient i ambulansen.

– Det var fire personer i personbilen og tre personer i ambulansen. Alle er ført til sykehus, men det skal dreie seg om lettere skader, sier Sara Andersson i politiet til avisen.

Kollisjonen inntraff da personbilen skulle svinge av veien og føreren trolig ble blendet av solen, opplyser redningstjenesten. Veien ble stengt i forbindelse med ulykken, og det ble iverksatt sanering av oljesøl. Begge kjøretøyene måtte berges.

De regionale helseforetakene er blitt enige med Norges Røde Kors og Norsk Folkehjelp om en ny samarbeidsavtale.

Den forrige samarbeidsavtalen ble undertegnet i 2018 og Helse Midt-Norge RHF har, på vegne av de fire regionale helseforetakene, ledet arbeidet med å revidere samarbeidsavtalen. Det skriver Helse Midt-Norge RHF i en pressemelding

– Frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle i førstelinjen ved akuttberedskap og vi er glade for at vi er blitt enige om en ny samarbeidsavtale, sier Jan Frich, administrerende direktør i Helse Midt-Norge i pressemeldingen.

– Denne avtalen anerkjenner og styrker den uvurderlige innsatsen tusenvis av frivillige legger ned for samfunnets trygghet, sier Ola Lislien, seksjonsleder for førstehjelp og redningstjeneste i Norsk Folkehjelp.

– Gjennom samarbeidet med helseforetakene får den frivillige beredskapen økt forutsigbarhet og bedre rammer for å utvikle seg videre. Dette er ikke bare et samarbeid – det er et løft for alle som står klare til å hjelpe når det virkelig gjelder, avslutter Lislien.

Den nasjonale samarbeidsavtalen gir et nasjonalt rammeverk for prehospital helseberedskap og skal gi gjensidig langsiktighet og trygghet i samarbeidet mellom helseforetakene og organisasjonene. I pressemeldingen skrives det at samarbeidsavtalen skal danne grunnlag for inngåelse av eventuelle lokale avtaler mellom helseforetak og Røde Kors/Norsk Folkehjelp deres distrikts- og lokalorganisasjoner.

– Dette er et viktig samarbeid til pasientenes beste. Avtalen gir grunnlag for en god helseberedskap og et godt samarbeid mellom våre høyt kvalifiserte og erfarne frivillige hjelpekorpsene og helseforetakene, sier konstituert generalsekretær Simen Saxebøl i Røde Kors i pressemeldingen.

De vesentligste endringene i avtalen er:

• Fremheving av den frivillige helseberedskap som en integrert del av samfunnets totale beredskap
• Nasjonal enighet om godtgjørelser for innsats
• Definisjon av oppdragets start og slutt, samt godtgjørelse for kjørt km tilbake til depot.
• Nasjonal mal for lokal avtale
• Rutiner for årlig rapportering fra sykehusene om bruk av frivillige tjeneste
• Harmonisering ift. Nasjonal veileder for akutthjelperordningen. Dette innebefatter en presisering av AMK sin rolle og ansvar, presisering av kravet til dokumentasjon, samt avklaring og tydeliggjøring av forsikringsdekning.
• Internkontroll som nytt punkt i avtale

En 15 år gammel gutt fra Fredrikstad måtte vente i timesvis med brukket arm før han fikk hjelp ved Sykehuset Østfold Kalnes. Det skriver Fredrikstadd Blad. Episoden startet under en idrettsdag 17. juni, da gutten falt og pådro seg et tydelig armbrudd. Læreren Sigurd Haugen kritiserer AMK for å ha vist skepsis da skolen ringte 113, og for å ha bedt dem kontakte fastlege eller legevakt i stedet for å sende ambulanse. Etter flere henvisninger måtte gutten vente lenge på Kalnes, til tross for sterke smerter og synlig skade.

Først da en forbipasserende ambulansearbeider oppdaget ham i venterommet, ble han prioritert og tatt imot til behandling, skriver Fredrikstad Blad.

– Det var åpenbart at armen var brukket. Han hadde store smerter og lå på bakken, synlig preget, sier Haugen til Fredriksstad Blad.

Han beskriver møtet med helsevesenet som «skjellsettende», og stiller spørsmål ved om det er nødvendig å overdrive pasientens tilstand for å bli tatt på alvor.

– Er det slik at vi må lyve om helsetilstanden for å bli tatt på alvor, spør han i avisen.

Sykehuset Østfold Kalnes har beklaget forløpet.

– Det skal ikke være sånn, uttaler assisterende avdelingssjef Cathrine Navestad. Hun erkjenner at det kan ha blitt gjort feilvurderinger, og at hendelsen vil inngå i sykehusets forbedringsarbeid.

Fredag skrev Ambulanseforum at inntil 15 ambulanser tas ut av drift i sommer. De kan tas ut av drift på dagtid mandag til fredag, i tillegg til inntil fem biler på natt. Dette tilsvarer rundt 25 prosent av kapasiteten. Det var da Fagbladet som først skrev om saken. Reduksjonen er mer omfattende enn i fjor, da fem biler ble tatt ut av drift.

VG skriver i dag at tillitsvalgte i Delta, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund (NSF) slår alarm og advarer mot konsekvensene.

– I sommer vil vi nærme oss samme beredskapsnivå på ukedagene som det vi har i helgene resten av året. På den måten kan også de ansatte få avvikle sommerferien i samme periode som skoleferien, sier ambulansesjef Ola Borstad ved OUS til VG.

– Følelsen av å være på jobb og vite at det er færre ambulanser tilgjengelig, det er en belastning, sier Deltas hovedtillitsvalgte Sondre Selmer Årethun.

Også hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Morten Marthinsen uttrykker bekymring for avisen:

– Jeg er urolig for om det kan gi økt responstid, og at det kan få konsekvenser for pasientene. I ytterste konsekvens kan det gå på liv.

Borstad til lavere oppdragsmengde i sommer og sier reduksjonen er forsvarlig. Han understreker at bemanningen vil være på nivå med det som er vanlig i helgene.

– 15 ambulanser er et ytterpunkt. I praksis blir det trolig mellom fem og åtte færre ambulanser i ukedagene, sier Borstad.

NSFs hovedtillitsvalgte Maren Clason støtter kritikken og peker på uenighet med ledelsen:

– Det er ingen hemmelighet at vi ikke er enige om hva som bør være av beredskap, sier hun til VG.

Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) inviterer nå publikum til å sende inn bilder og beskrivelser av ødelagte og farlige fylkesveier. I august kåres «Norges dårligste fylkesvei».

– Politikerne har år etter år lovet bedre veier. Nå får de se hva folk fortsatt må kjøre på, sier Øyvind Solberg Thorsen, direktør i OFV.

Fylkesveiene utgjør over halvparten av det offentlige veinettet, men sliter med økende forfall og manglende vedlikehold. 39 prosent har dårlig dekke, og mange er for smale, kronglete eller mangler tilstrekkelig bæreevne. OFV peker på Nordland, Vestland og Buskerud som hardest rammet.

Vedlikeholdsetterslepet anslås til opptil 96 milliarder kroner, men statsbudsjettet for 2025 har kun satt av under 500 millioner kroner i øremerkede midler. OFV advarer om at dårlig infrastruktur rammer både hverdagsreisende og nødetater.

– Dette handler om beredskap og trygghet, sier Solberg Thorsen.

Les mer eller meld inn din kandidat på norgesveier.no.

Over 100 medisinstudenter, Luftforsvarets sanitetssoldater og sanitetstroppen i innsatsstyrke Rype deltok i en storstilt øvelse på Værnes, der hele evakueringskjeden ble testet – fra triagering i felt til stabilisering og videre transport.

– Øvelsen testet totalforsvarskonseptet og samhandlingen mellom sivile og militære aktører. For oss var målet å trene sanitetssoldatene på triagering og drift av samleplass, sier militær øvingsleder Martin Aune ved Baseforsvarstaktisk skole.

330-skvadronen, militærpolitiet og markører fra Lukas videregående skole deltok også, og medisinstudentene bemannet både evakueringskjøretøy og behandlingsstasjon. Øvelsen ble organisert av Norsk Akuttmedisinsk Studentforum (NAMS), og beskrives som en suksess.

– Vi måtte håndtere støy, mange pasienter og krevende logistikk – akkurat slik det kan bli i en reell hendelse. Det gir verdifull erfaring, sier Geir Gudbrandsen fra innsatsstyrke Rype og sykepleier ved St. Olavs hospital.

Studentleder Sverre William Havik sier det gir viktig trening å jobbe i team man ikke kjenner fra før, og trekker frem øving i pressede situasjoner som sentralt.

– Vi fikk til og med låne CT-skanner hos en lokal dyreklinikk. Det kan være aktuelt i en reell situasjon dersom sykehuset er overbelastet, sier Gudbrandsen på nettsiden til Forsvaret.no.

Målselv kommune har vedtatt å utrede nytt legevaktsamarbeid med Senja og Balsfjord. Det skjer til tross for skarp faglig motstand fra legevaktoverlegen i kommunen.

– Økt transporttid, økt belastning og redusert tilgjengelighet på ambulanser er faktorer som er svært negative i et akuttmedisinsk perspektiv, sier fastlege og legevaktoverlege Tormod Gangsei til Nye Troms. Han mener det ikke finnes grunnlag for en ny utredning og advarer mot å flytte legevakten bort fra E6-aksen. I et leserinnlegg advarer han også om økt risiko for helsetap.

Kommunestyret i Målselv var splittet i spørsmålet. Kommunedirektøren har fått i oppdrag å utrede fremtidig deltakelse i Senja interkommunale legevakt (uten ØHD-senger) og et mulig samarbeid med Balsfjord.

Bakgrunnen er økonomisk. Kostnadene for dagens samarbeid med Bardu ventes å øke med 25 prosent, fra 17,2 til 21,6 millioner kroner årlig. Målselvs andel vil øke fra 6,8 til 8,6 millioner.

– Vi har ikke noe valg. Vi må snu hver stein, sier Nymo, som understreker at helseperspektivet også er ivaretatt. Han viser til at mange pasienter uansett vender hjem etter legevaktbesøk og at det nå er behov for å vurdere både faglig kvalitet og økonomi før en konklusjon tas.

Utredningen skal belyse både innhold og praktiske konsekvenser ved et samarbeid med henholdsvis Senja eller Balsfjord, skriver Nye Troms.

Luftambulansetjenesten HF har forlenget leieavtalen med Heli-Team i Harstad. Ambulansehelikopterbasen på Stangnes blir dermed værende i byen minst frem til juli 2028.

– Vi er veldig fornøyde med at Luftambulansetjenesten HF har valgt å forlenge leieavtalen med oss. Det gir forutsigbarhet både for oss som driver basen, og ikke minst for beredskapen i regionen, sier Bente Slåtto Steien i Heli-Team til Harstad Tidende.

Basen, som har vært i drift siden 2018, dekker store områder i Sør-Troms, Ofoten og Vesterålen. Den er populær blant både piloter og helsepersonell, og trekkes frem for sin strategiske plassering med nærhet til sykehus, servicetilbud og Evenes lufthavn.

Trine Møgster Jørgensen er ansatt som ny dekan for Fakultet for helsevitenskap ved VID vitenskapelige høgskole, og tiltrer 1. oktober. Hun kommer fra OsloMet, der hun har vært avdelingsleder og førsteamanuensis ved Avdeling for prehospital akuttmedisin.

Jørgensen er sykepleier med bred erfaring fra hele den akuttmedisinske kjeden og har doktorgrad fra Universitetet i Oslo om faktorer knyttet til alvorlig personskade ved bilkollisjoner. Hun har vært sentral i utviklingen av paramedisinutdanningen, og har ledet flere forskningsprosjekter nasjonalt og internasjonalt.

– VID står i spennende og viktige prosesser, både med ambisjonene om universitetsstatus og i møte med omstillingene i helsevesenet. Jeg ser virkelig fram til å tiltre som dekan, sier Jørgensen i en pressemelding fra VID.

Rektor Bård Mæland omtaler henne som en faglig sterk og erfaren leder med solid bakgrunn fra både UH-sektoren og praksisfeltet.

En mann i 50-årene ble søndag morgen pågrepet etter å ha tatt seg ulovlig inn på ambulansestasjonen på Straume i Vestland.

– Det skal være gjort funn av noe morfin på vedkommende, sier politiadvokat Erling Melvær i Vest politidistrikt til Bergens Tidende.

Ifølge Melvær var det en sovende vakt på stasjonen som våknet av at personen tok seg inn i bygget. Mannen er kjent for politiet fra før og ble satt i arrest.

Ambulansetjenesten i Oslo-området står foran betydelige kutt i sommer. Ifølge Fagforbundet kan inntil 15 ambulanser tas ut av drift på dagtid, og inntil fem på natt, mandag til fredag.

– Vi er bekymret. I verste fall går det ut over pasientsikkerheten, sier hovedtillitsvalgt Morten Marthinsen ved Pre Klinikk Oslo universitetssykehus, som også jobber i ambulansetjenesten i Oslo til Fagbladet.

Reduksjonen er mer omfattende enn i fjor, da fem biler ble tatt ut av drift. Fagforeningen advarer mot økt press på personell og dårligere responstid, særlig i en tid der hele helsetjenesten er under press. Flere organisasjoner har etterlyst konkrete planer og aktivitetsdata for å kunne vurdere beredskapen.

Ambulansesjef Ola Borstad ved OUS avviser at tiltaket handler om økonomi. Han viser til lavere oppdragsmengde i sommer og understreker at bemanningen ikke skal være lavere enn det som er vanlig i helgene.

– Det som er greit i helgene, er derfor greit om sommeren, sier han til Fagbladet.

Fagforbundet mener likevel at nedtrekket er for drastisk og viser til at kutt i ambulansetilbudet tidligere har ført til økt risiko for pasientene. De er også kritiske til at færre nattbiler gir ansatte lavere lønn grunnet tap av nattillegg.

Norsk Luftambulanse og Airbus har signert en rammeavtale for inntil åtte H145-helikoptre, inkludert et fast kjøp av to helikoptre, ifølge E24.no.

I dag drifter Norsk Luftambulanse alle HEMS-baser i Norge, med en flåte som i hovedsak består av 20 Airbus H135- og H145-helikoptre.

H145 er et mellomstort tomotors helikopter med høy ytelse og fleksibilitet. Det har god rekkevidde og nyttelast, og er spesielt tilpasset medisinsk beredskap. Helikopteret kan operere under krevende værforhold og er egnet for instrumentflyging (IFR). Det gir plass til både pasient, helsepersonell og avansert medisinsk utstyr, og kombinerer hurtighet med høy sikkerhet.

H145-modellen har også støysvak fembladet rotor og lavt vibrasjonsnivå, noe som gjør den godt egnet for pasienttransport.

Stiftelsen Norsk Luftambulanse var den aller første kunden i verden som fikk levert et nytt helikopter av typen Airbus H145 høsten 2020.

Administrerende direktør Marit Lind i Helse Nord advarer om at helsetjenestene i landsdelen står i en alvorlig situasjon. I et debattinnlegg i Altaposten peker hun på et budsjettunderskudd på 250 millioner kroner allerede etter årets fem første måneder, og understreker at det ikke finnes nok helsepersonell til å fortsette som før.

– Vi går tom for folk før vi går tom for penger, skriver Lind, og etterlyser forståelse for nødvendige endringer i driften av sykehusene, skriver hun i debattinnlegget.

Hun mener det er bred enighet om utfordringsbildet – med økende andel eldre og færre i yrkesaktiv alder – men opplever mindre støtte når det kommer til konkrete tiltak lokalt. Hun understreker samtidig at Helse Nord vil desentralisere det de kan, men må sentralisere det de må.

Lind trekker frem at Helse Nord har noen av landets beste prehospitale tjenester, og viser til modellen Trygg akuttmedisin som et eksempel på hva som fungerer. Men uten økonomisk kontroll og lokal forståelse for endringene, frykter hun at viktige muligheter kan gå tapt.

Paramedisiner og verneombud Tommy Nilssen ved ambulansen i Målselv går hardt ut mot forslaget om å flytte legevaktssamarbeidet til Senja interkommunale legevakt. I et debattinnlegg i Nye Troms peker han på alvorlige konsekvenser for ambulanseberedskapen og pasientsikkerheten.

Nilssen viser til at Målselv har to ambulanser i døgnberedskap, som sammen håndterer 1250 oppdrag i året og kjører 160.000 kilometer. Han advarer mot at en flytting til Senja vil føre til økt tidsbruk og merbelastning på ambulansepersonell.

– Senja IKL ligger totalt i bakevja i forhold til Målselv sine pasienter, og det er helt uhørt at ambulansene skal måtte kjøre milevis i gal retning, skriver han.

Han mener dagens legevakt på Setermoen er strategisk plassert langs E6 og gir rask tilgang til sykehus ved tidskritiske hendelser. Nilssen avslutter med å be politikerne forstå alvoret i forslaget.

– Nå er dere folkevalgte voldsomt på tynn is og pirker i en veletablert akuttberedskap i Målselv. Det synes jeg faktisk er alvorlig, skriver han i debattinnlegget i Nye Troms.

Da Magne Nikolaisen (79) fikk hjerteinfarkt i Bodø sentrum, bare kvartaler fra Nordlandssykehuset, var PCI-laben stengt. Han måtte vente seks timer på livreddende behandling. Nå har Statsforvalteren konkludert med at det foreligger lovbrudd.

PCI-laben ved Nordlandssykehuset er kun åpen på hverdager mellom 08 og 16. Utenom åpningstid henvises pasientene til UNN Tromsø, som har døgnåpen PCI-tjeneste. Det innebærer lang reisevei for pasienter som befinner seg nær Bodø.

– Hvert minutt teller ved hjerteinfarkt. Da Magne fikk symptomer, befant han seg bare minutter unna PCI-laben , men måtte likevel vente i seks timer på behandling, skriver NRK.

Etter at UNN overtok ansvaret for PCI i Bodø, er det legene i Tromsø som har beslutningsmyndighet ved uenighet. Statsforvalteren slår nå fast at pasienten ikke fikk forsvarlig helsehjelp.

Generalsekretær Stephen Sollid og sjeflege Hilde Wara i Stiftelsen Norsk Luftambulanse retter i Sør-Varanger Avis kritikk mot manglende samordning i debatten om helikopterlandingsplass ved Kirkenes sykehus. Under stiftelsens rådsmøte i byen uttrykte begge behov for en mer helhetlig tilnærming.

– Det er trist at man ikke klarer å se at flere behov kan løses samlet. Det gir veldig lite mening, sier Sollid til avisen, med henvisning til utfordringene i dagens organisering.

Wara påpeker at Sør-Varanger har mange samtidige beredskapsbehov – blant annet innen brann, ambulanse, politi og sivilforsvar – og etterlyser tenking som inkluderer hele bildet.

Hun beskriver samtidig et sterkt lokalt beredskapsengasjement og understreker hvor viktig det er med bevissthet om egen rolle i akutte situasjoner.

– Her starter beredskapen med deg selv. Vi ser en befolkning som i stor grad inkluderer seg selv i førstehjelpsarbeidet og forstår at de er viktige. Klarer vi ikke å ta vare på oss selv, har helikopteret ingenting å gjøre når det kommer fram, sier Wara til Sør-Varanger Avis.

Arbeidet med ny ambulansestasjon på Egsjordet i Kristiansand er i gang. Samtidig er det klart at også Klinikk for psykisk helse skal flytte inn i bygget, som vil romme både nye fasiliteter og nye samarbeidsmuligheter.

– Dette har vi ventet på i veldig mange år, så det er klart vi gleder oss, sier Annika Johansen, konstituert enhetsleder ved Kristiansand ambulansestasjon, til Sykehuset Sørlandets nettsider.

Ambulansestasjonen har siden 1995 holdt til i midlertidige lokaler bak sykehuset, og behovet for oppgradering har vært prekært. Med ny plassering på Egsjordet og ferdigstillelse planlagt i oktober 2026, får ambulansetjenesten nå bedre fasiliteter, raskere utrykning og plass til rundt 100 ansatte fra ambulanse og akuttbil.

Det er også nytt at Klinikk for psykisk helse skal inn i bygget. Vestre Agder DPS flytter psykoseenheten og FACT-teamet fra gamle brakker på Solvang, og det planlegges at AAT og SPST fra Midtre Agder DPS også skal inn. Innflytting er planlagt i løpet av 2027.

– Å flytte inn i nye lokaler gir gode muligheter til å tenke nytt rundt organisering og måten vi jobber på, sier avdelingssjef Elisabeth Urstad ved Vestre Agder DPS. Hun trekker særlig frem potensialet for tettere samarbeid med PSA, som ligger rett over veien.

Kristiansand Næringsselskap AS står for oppføringen av det 5200 kvadratmeter store bygget. Sørlandet sykehus skal eie ambulanseseksjonen på 1500–1600 kvadratmeter og leie ytterligere 1800 kvadratmeter til psykisk helse.

Ansatte og arkitekter jobber nå sammen for å utvikle best mulig planløsning. Den skal være klar før sommeren. Det legges særlig vekt på funksjoner tilpasset smittevern og håndtering av pandemisituasjoner.

– Dette blir en fremtidsrettet ambulansestasjon, sier Johansen.

Et tett samarbeid mellom Ahus og fem kommuner har ført til færre akuttinnleggelser blant eldre. I fem år har Kongsvinger, Lillestrøm, Nes, Nordre Follo og Ullensaker samarbeidet med sykehuset om såkalte integrerte helsetjenester.

Pasientene får besøk av et tverrfaglig team med både fastlege og geriater, og det utarbeides en felles behandlingsplan. Det har gitt færre innleggelser og mindre bruk av institusjonsplasser.

Prosjektet skal utvides til hele Ahus-området innen 2026. Ifølge geriater Kristin Mork Hamre er målet å støtte pasientene hjemme og forebygge funksjonstap og belastende sykehusinnleggelser.

Medisinkofferten Aidency 113KIT skal gjøre det mulig å starte akuttbehandling før helsepersonell er på plass. Men Legeforeningen advarer mot risikoen for feilmedisinering.

Kofferten er utviklet av MedTech-selskapet Aidency i samarbeid med Helse Møre og Romsdal og inneholder reseptbelagte medisiner som kan gis med veiledning fra AMK. Løsningen testes nå i Vestfold og Telemark, blant annet hos Røde Kors og Redningsselskapet.

– Dersom boksen inneholder adrenalin, er dette et medikament med risiko for alvorlige bivirkninger hvis det gis feil, sier Marte Kvittum Tangen, leder for Norsk forening for allmennmedisin, til NRK. Hun understreker at man må være sikker på både diagnose og dosering. Feilmedisinering kan i verste fall føre til hjertestans, hjerneslag eller kraftig blodtrykksøkning.

Aidency 113KIT er CE-merket medisinsk utstyr som plasseres ut på offentlige steder og kan fjernåpnes av AMK-operatør. Kofferten inneholder ikke smertestillende eller narkotiske stoffer, men medisiner som kan være livreddende ved blant annet allergiske reaksjoner, forgiftning eller overdoser.

Overlege Jon Erik Steen-Hansen ved AMK-sentralen i Vestfold og Telemark sier til NRK at det finnes klare prosedyrer for når legemidlene kan brukes. Ved usikkerhet skal det konfereres med lege.

Gründer Trond Lauritsen sier han forstår skepsisen, men viser til omfattende risikovurderinger og samarbeid med helseforetak. Han mener produktet kan bli like vanlig som hjertestartere og peker på at erfaringene så langt viser at systemet ivaretar pasientsikkerheten.

De første koffertene er plassert ut hos blant annet Norsk Sjømat på Stranda og hos samarbeidspartnere som Røde Kors og Redningsselskapet i Vestfold. Målet er å gjøre kofferten like tilgjengelig som hjertestartere. Norge kan bli det første landet i verden som tar i bruk en slik løsning i ordinær drift. Aidency har søkt patent og planlegger lansering internasjonalt.

Styret i Helse Nord skal 20. juni behandle justeringer i årets budsjett, som inkluderer investeringer i Mosjøen og Sandnessjøen i forbindelse med ny funksjonsfordeling i Helgelandssykehuset.

Administrasjonen foreslår å øke investeringsrammen med 21,6 millioner kroner, blant annet til urologi og fjernstyrt CT i Mosjøen. I Sandnessjøen planlegges renovering for 60 millioner kroner i 2024.

Ny ambulansestasjon i Mosjøen er ikke med i årets budsjett, men 35 millioner er satt av i 2026. Budsjettposten på 70 millioner i 2025 til MTU, ambulanser og pensjon er uendret. Samtidig går planene om nybygg og rehabilitering i psykiatrien i Tromsø videre med 125 millioner allerede i år, skriver Brønnøysunds Avis.

En mann i 50-årene gikk natt til mandag til angrep på ambulansepersonell i Midtbyen i Trondheim. Ifølge politiet var mannen sterkt beruset og slo og sparket etter ambulansearbeiderne.

– Det var en godt beruset mann, sier operasjonsleder Kirsten Bergstrøm i Trøndelag politidistrikt til Nidaros.

Ingen ble fysisk skadet i hendelsen, men AMK varslet politiet, som rykket ut og bistod. Mannen ble til slutt kjørt hjem av politiet.

Et lite barn døde i en ambulanse på vei til sykehus i januar 2024. Nå konkluderer Statsforvalteren i Vestland med at helsehjelpen barnet fikk var forsvarlig. NRK opplyser at tilsynssaken mot fastlege, legevaktslege og AMK er avsluttet uten kritikk.

Det var natt til 24. januar at politiet fikk melding om at barnet hadde dødd under transport til sykehus. Barnet hadde da vært i kontakt med helsevesenet og var under behandling.

Politiet startet etterforskning og avhørte flere ansatte ved legevakt, sykehus og ambulansetjenesten. En lege ble mistenkt for brudd på helsepersonelloven, men saken ble senere henlagt.

Samtidig åpnet Statsforvalteren tilsynssak for å vurdere om helsehjelpen som ble gitt var faglig forsvarlig. Konklusjonen, som ble kjent i dag, er at det ikke er grunnlag for kritikk mot noen av aktørene.

Helsehjelpen som ble gitt barnet var forsvarlig, skriver Statsforvalteren i vedtaket, ifølge NRK.

Med Statsforvalterens vedtak er både politiets etterforskning og det administrative tilsynet avsluttet.