Ikke bare var media raskt ute med å stemple dem som rasister, men også personer som daværende finansminister Kristin Halvorsen kom med ytringer som var dypt krenkende og urettferdig. Hun har til dags dato ennå ikke kommet med noen beklagelse.

De anklagede fikk ikke forsvart seg, og ble heller ikke forsvart av andre. De opplevde det hele som et psykisk overfall og en heksejakt. Situasjonen ville trolig vært lettere hvis de hadde blitt trukket for retten, fått fremstilt sine vurderinger, blitt forsvart og fått anledning til å kommentere anklagene, slik det er vanlig i en rettsstat.

Saken endte til slutt opp med at begge ambulansearbeiderne fullt ut ble frikjent i retten. Og Dagbladet ble ilagt en bot på 1,2 millioner for sin feilaktige framstilling av saken. Men for ambulansearbeiderne var skaden uopprettelig.

På grunn av taushetsplikten er helsepersonell ekstra sårbare når de blir utsatt for kritikk fra pasienter eller pårørende i forbindelse med hendelser der noe har gått galt. Ikke bare i hendelser som i Sofienbergparken, men også i små samfunn som Risør, Støren eller Kirkenes der «alle kjenner alle», kan sladder og baktalelser ha svært ødeleggende virkning, selv om mediedekningen uteblir.

Ofte kommer man langt ved å erkjenne og beklage feil, forklare hvorfor den oppstod, og så legge hendelsen bak seg. Men det er kun mulig dersom det foreligger en konkret klage, og partene er innstilt på dialog. Dessverre ser man av og til at noen velger baktalelse fremfor dialog, uten å tenke over konsekvensene av sine ord og handlinger.

Vi mennesker dømmer gjerne andre etter deres handlinger, mens vi dømmer oss selv etter våre intensjoner. Dersom man i utgangspunktet er negativt innstilt til noen, er det fristende å ilegge personen motiver som vedkommende ikke kjenner seg igjen i.

Det er også vesentlig at konteksten kommer fram. En uttalelse kan virke rimelig i en sammenheng, men virke brutal og motbydelig dersom omstendighetene forandrer seg i ettertid, slik vi så i Sofienbergparken. En helsearbeider skal alltid bli dømt ut ifra situasjonen der og da, og ikke på grunnlag av hva som til slutt kommer frem når alle fakta i saken er kjent. Derfor var også frikjennelsen en helt korrekt avgjørelse.

Etter å ha utført over 7000 ambulanseoppdrag har jeg uten tvil gjort og sagt ting som jeg angrer på, men det har aldri vært min hensikt å såre eller krenke noen med vilje. Da er det naturligvis vondt hvis man ikke blir trodd på det.

Det er også fordeler med å jobbe i småbyer som Risør, man får mange positive tilbakemeldinger av pasienter og pårørende som man tilfeldig møter i butikken, på gata eller i form av en blomst på døra. Det varmer og settes utrolig stor pris på.

Det var forfatteren Tor Jonsson som på 1940-tallet i artikler, dikt og noveller oppfant begrepet «bygdedyret». Han satte ord på hvor ødeleggende bygdesladder og baktalelser virker i små samfunn.

Det er snart sytti år siden Tor Jonsson tok sitt eget liv, blant annet fordi bygdedyret hadde merket ham for livet. Selv lever det uanfektet videre i de fleste bygder og grender i vårt land, levendegjort av tankeløse ord og nådeløs fordømmelse. Det er kanskje noe vi alle burde reflektere over?