Legebilen på Kolding i Danmark
– Før i tiden var ambulanseassistenten drosjesjåfør og legen kong gulerot. Slik er det ikke lenger. I hvert fall ikke her i Kolding, sier Dennis Köhler til Jydske Vestkysten.
Tre døde. 56 tilskadekomne.
Det var scenariet som møtte overlege Dennis Köhler, da han nådde Mandø en sommerdag i 2010. En traktorbuss full av pensjonister var forulykket, og alle disponible enheter var tilkalt.
Også legebilen fra Kolding, som Dennis Köhler nettopp var blitt leder for.
– Det var overveldende, men i min jobb handler det om å akseptere kaos og gå i gang med det man skal. Det nytter ikke å få panikk, forteller Dennis Köhler.
Overblikket og roen er viktig, når man er lege på et ulykkessted eller hos en pasient med akutt sykdom. Men inntil for ti år siden, var det slet ingen lege med. Først med den prehospitale innsats - og dermed indsettelsen av legebiler - ble en lege sendt med ut ved alvorlig sykdom eller ulykke.
– Det forklarer også hvorfor mange flere overlever i dag. Ikke nok med at vi som læeger kan yte bedre hjelp på stedet. Vi kan også beslutte at ambulancen skal kjøre direkte til et av de større sykehusene og dermed spare tid. Før skulle de innom nærmeste sykehus, hvor en lege skulle vurdere om pasienten skulle sendes videre til spesialbehandling med det samme, forklarer Dennis Köhler.
Ved hjertestans gjenopplives pasienten på stedet, eller så beslutter legen at behandlingen skal stanses. Derfor er det, ifølge Dennis Köhler, ytterst sjeldent at man opplever pasienter komme inn på sykehuset med hjertestans.
Fall i antall oppdrag
– Det gjør en stor forskjell for både pasienten og for oss. Det spares en masse tid, og risikoen for feil er også mindre. En leges håndskrift er ikke kjent for å være særlig lesbar, og når man skal skrive i en bil i høy fart, blir det ikke bedre, smiler Köhler.
En legebil kalles ut, når sykepleieren som besvarer 112-oppkallet, vurderer det. Eller når en praktiserende lege eller legevakt rekvirerer en ambulanse. Men antallet oppdrag med regionens legebiler er falt de siste fire årene. Fra 12.710 turer i 2016 til 9.038 turer i starten av desember 2019.
– Det er det flere grunner til. Ambulansearbeidere får i dag en bedre utdanning og kan klare flere oppgaver selv. Det betyr at selv om legebilen er kalt ut, så blir den oftere avmeldt, fordi ambulansepersonellet skjønner at det er unødvendig. Og så er man fra nødsentralen blitt bedre til å sortere turene, så vi ikke lengre kalles ut til alt mulig, der vi ikke trengs, sier Dennis Köhler.
Men på ét område kalles legebilen alltid ut. Når det handler om barn.
– Det er en politisk beslutning at man ikke vil risikere noe som helst når barn er syke. Så når en ambulanse kalles ut med udrykning til et barn, kalles lægebilen også ut, forklarer Dennis Köhler.