Arne Marius Kaldal ligger blødende på bakken med hjernerystelse og brukket kjeve. «Ta taxi eller skaff privat skyss» er beskjeden kusina hans får fra AMK-sentralen, ifølge Namdalsavisa (krever innlogging).
Det er natt til søndag. I Snåsa taster Karoline Engen nødnummeret på mobilen. Ved siden av henne ligger fetteren.
– Jeg var livredd. Det var totalt kaos. Arne Marius lå der og blødde som bare juling mens han ropte på ambulanse, og det var ingen hjelp å få, sier Engen med fortvilelse i stemmen.
Selv om hendelsen grongjenta beskriver skjedde for snart to uker siden, har hun fortsatt søskenbarnets forslåtte ansikt friskt i minne.
– Jeg kunne enkelt se at kjeven var brutt av. Han var helt skjev i ansiktet og hadde en stor glippe i underkjeven slik at det så ut som han manglet ei tann. I tillegg fossblødde han, sier 20-åringen.

– Et smertehelvete

Etter et søskenbarntreff i Brekkvasselv den kvelden, dro hun og namsskogingen Arne Marius Kaldal til Snåsa for å finne festligheter. Da de omsider fant fram til en privatfest, skulle det ikke ta lengre enn tre minutter før festlighetene ble erstattet med smerter og bekymringer.
– Plutselig ble det oppstyr. Så ble jeg bare slått ned av en fyr jeg aldri har møtt før, sier Kaldal, som har anmeldt voldshendelsen til politiet.
Engen var raskt opp med telefonen og ringte 113. Hun ble sjokkert over svaret hun fikk.
– Jeg sa hva som hadde skjedd og hvor vi var. Da fikk jeg til svar, at vi ikke kunne bli hentet av en ambulanse fordi det ikke var ambulanse tilgjengelig i Snåsa på nattetid lenger. De tilbød oss taxi til legevakta på Steinkjer, og sa at alternativet var at vi måtte skaffe oss skyss nedover selv. De sa at siden Arne Marius ikke var bevisstløs, så var det visstnok ikke akutt nok, forteller Engen.
Løsninga ble at et tredje søskenbarn stilte opp med sin egen bil og fikk kjørt Kaldal og Engen til legevakta.
– Det var et smertehelvete fra Snåsa til Steinkjer, sier Kaldal.

Har mistet følelsen i kjeven

Framme på legevakta i Steinkjer ble det raskt rekvirert ambulanse, som fraktet Arne Marius til Sykehuset Levanger. Der var det slått traumealarm, og et traumeteam tok imot ham i døra ved ankomst.
– De sjekket meg for alt. Det viste seg at jeg hadde blod i ørene og pupilleforandring, noe som kan være tegn på trykkøkning i hodet. Etter noen timers venting på svar fra undersøkelsene i Levanger, ble jeg transportert videre til St. Olavs i Trondheim, forteller Kaldal.
I Trondheim ventet operasjon. Fire titanplater og 16 skruer er det som nå holder kjeven hans på plass. Fortsatt sliter 22-åringen fra Namsskogan med nerveskader og hjernerystelse.
– Jeg har mistet følelsen i underkjeven. Det er fortsatt veldig usikkert om følelsen noen gang vil komme tilbake, sier Kaldal.
Han og kusina mener historien kunne ha fått en langt mindre hyggelig slutt.
– Jeg forventet at helsepersonell skulle komme raskt og hente oss. Da jeg fikk høre at dette ikke kom til å skje, tenkte jeg; «Herregud, dette går ikke». Han måtte jo på sykehus så raskt som mulig. Hadde Arne Marius ligget der med hjerneblødning, er det ikke sikkert dette hadde gått så bra som det har gjort, sier Karoline Engen.
– Jeg visste ikke nøyaktig hvor alvorlig det var før vi kom til legevakta. Denne hendelsen kunne ha fått fatale konsekvenser, fortsetter Arne Marius Kaldal og tilføyer:
– Det var ikke så artig å bli avvist av ambulansen da jeg virkelig trengte den som mest.

– Godt nok tilbud

Helse Nord-Trøndelag mener det akuttmedisinske tilbudet i den nordlige delen av Trøndelag er godt nok.
Det forteller viseadministrerende direktør Kathinka Meirik i helseforetaket.
Det har vært en stor kamp i Snåsa over tid nå, for å bevare ambulansetjenesten der. Ordføreren har blant annet argumentert for at det som har skjedd nå, nettopp var det som ville skje om tjenesten forsvant.
– Er ikke det et tegn på at motstanderne av nedleggelse har rett, Kathinka Meirik?
– Nei. Det samme kunne skjedd om det var en ambulanse stasjonert i Snåsa.Ambulansene sendes dit det til enhver tid er vurdert at behovet er størst, og kunne dermed blitt stående. Ambulansen kunne også vært ute på et annet oppdrag, og dermed ikke vært tilgjengelig på den måten, sier Meirik.
Hun forstår likevel at sakene vekker reaksjoner.
Les mer om saken hos Namdalsavisa (krever innlogging)